Norge og Ukraina inngår strategisk partnerskap og ny forsvarsavtale

Norge og Ukraina har inngått et strategisk partnerskap innen forsvar, energi og motstandsdyktighet, samt undertegnet en separat forsvarsavtale innenfor det såkalte Drone Deal-rammeverket. Samarbeidet skal blant annet omfatte droneteknologi, luftvern, forsvarsindustri, forskning og utveksling av operative erfaringer.

Ifølge en ⁠pressemelding fra den norske regjeringen undertegnet statsminister Jonas Gahr Støre og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avtalene i Kyiv den 23. august. Den felles erklæringen kalles Ellisiv Accord, oppkalt etter Ellisiv, datter av Jaroslav den vise, som ble dronning av Norge.

– Vi skal nå samarbeide enda tettere og mer langsiktig. Målet er å styrke både Ukrainas og Norges forsvarsevne og motstandsdyktighet, sier Jonas Gahr Støre i den norske regjeringens pressemelding.

Den separate forsvarsavtalen skal ifølge regjeringen fordype samarbeidet mellom norsk og ukrainsk forsvarssektor og forsvarsindustri. Drone Deal-modellen kan omfatte utvikling av forsvarsteknologi, forskning, forsyningskjeder, industrielt samarbeid og deling av operative erfaringer, der konkrete prosjekter identifiseres og utvikles trinnvis.

– Avtalen vil bidra til en større utveksling av teknologi og ekspertise. Den vil også bygge videre på felles innsats innen blant annet luftvern og droneteknologi, sier Støre.

I et ⁠innlegg på X opplyser Zelenskyj at Norge har til hensikt å opprettholde et høyt støttenivå og sette av rundt 9 milliarder dollar for 2027. Han beskriver samtidig Ellisiv Accord og forsvarsavtalen som grunnlaget for et mer langsiktig samarbeid innen forsvar, energi og motstandsdyktighet.

I en pressemelding fra Ukrainas forsvarsdepartement beskrives også forsvarsspørsmålene som er drøftet mellom landene i tilknytning til arbeidet med Drone Deal. På et møte mellom Ukrainas forsvarsminister Evgeniy Khmara og Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, fremhevet Ukraina særlig behovet for å møte jetdrevne Shahed-droner og ballistiske missiler.

– Ukraina utvikler mottiltak, men vi trenger støtte fra våre partnere for raskt å kunne skalere opp disse løsningene. Støtte med interceptormissiler mot russiske ballistiske missiler er også fortsatt avgjørende, sier Evgeniy Khmara i det ukrainske forsvarsdepartementets pressemelding.

På energiområdet skal Norge fortsette å støtte beskyttelsen av Ukrainas kritiske energiinfrastruktur, samt bidra til reparasjon og fornyelse av ødelagt infrastruktur og til å redusere sårbarheten i landets energiforsyning.