En bred politisk avtale i Danmark innebærer over 19 milliarder danske kroner i strategiske forskningsinvesteringer i perioden 2026–2029, ifølge en pressemelding fra Uddannelses- og Forskningsministeriet.
Ifølge ministeriets pressemelding avsettes det over 15 milliarder kroner til forskning innen blant annet kritiske teknologier, cybersikkerhet og forsvarsteknologi. Dette inkluderer blant annet kvanteteknologi, kunstig intelligens og satsinger på romområdet for å styrke Europas kapasitet til å skyte opp raketter.
– Vi kan for alvor styrke områder som er helt sentrale for danskenes sikkerhet og vår evne til å konkurrere i en global økonomi, sier utdannings- og forskningsminister Christina Egelund.
Utover målrettede satsinger på sikkerhetsrelatert forskning tilføres 3,8 milliarder kroner i frie forsknings- og innovasjonsmidler. Disse omfatter blant annet støtte til risikofylt spissforskning og forskningsbasert entreprenørskap, som ifølge flere av avtalens parter skal bidra til fremtidige vitenskapelige gjennombrudd.
Forsvarsrelatert forskning får en tydelig kobling til industriell utvikling, hvor samarbeid mellom universiteter, småbedrifter og forsvarssektoren skal fremmes.
– Avtalene gir universiteter, bedrifter og forskningsmiljøer bedre mulighet til å planlegge og investere stabilt. Samtidig løfter vi de strategiske satsingene innen kritiske teknologier, cybersikkerhet, grønn omstilling og innovasjon i næringslivet, sier Heidi Bank, forskningspolitisk talsperson for Venstre.
Flere partier fremhever spesielt betydningen av langsiktig finansiering og styrket forskningsinfrastruktur. Avtalen omfatter også midler til freds- og konfliktforskning samt forskning i energisystemer, inkludert flerårig finansiering av kjernekraftrelatert forskning.