På sin nettside angir Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) at kunnskapen om å skjule avdelinger igjen er svært aktuell, en kompetanse som var omfattende under den kalde krigen, men som i senere tid ikke har blitt ansett som like viktig. Forskere ved FOI har undersøkt hvordan dagens moderne teknologi påvirker muligheten til å skjule avdelinger fra å bli oppdaget av angripere.

– Da den kalde krigen pågikk, hadde vi i Sverige et sterkt flyvåpen. Vi antok at fienden var en stor og ressurssterk aktør, og for å klare oss måtte vi på ulike måter gjemme våre fly, sier Hans Kariis, som er forskningsleder ved avdelingen for elektronisk krigføring i Linköping (sør-Sverige).

Under krigen ble det bygget krigsflybaser der veier kunne brukes som rullebaner, og hvor det var mulig å tanke på parkeringslommer i skogen.

– For at fienden ikke skulle vite hvor flyene sto, hadde vi skinnmål som så ut som Viggen, bygget av stålrør og stoff. Man satte en gassbrenner på motorens plass for å generere varme og på den måten lure motstanderens varmesensorer, fortsetter Hans Kariis.

Etter Sovjetunionens kollaps endret Sveriges forsvarspolitiske retning seg. Fokus ble lagt på fredsbevarende operasjoner i utlandet, og kunnskapen om å gjemme seg og lure fienden med skinnmål ble glemt.

Skinnmål kan lure droner

Nå har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg igjen, samtidig som den teknologiske utviklingen har gått raskt, ikke minst ved at droner har begynt å bli brukt i krig.

Hans Kariis har sammen med forskerkollegene Jonas Rahm, Lars Bohman og Fredrik Näsström på oppdrag fra Försvarsmakten (Svenske Forsvaret) gjort en forstudie om hvordan utviklingen av sensorer påvirker muligheten til å skjule og beskytte avdelinger, og hvordan ulike beskyttelser kan evalueres.

Skinnmål kan få motstanderen til å sløse bort dyrbar ammunisjon på for eksempel et stoffly.

For å kunne vurdere hvor godt en beskyttelse fungerer, må man vite hva fienden har av sensorer. I Russlands pågående krig mot Ukraina brukes for eksempel rekognoseringsdroner med kameraer i stor utstrekning av begge sider.

Kombinasjon villeder motstander

Databehandlingen av bildene er en annen aspekt, og nå finnes det automatiske algoritmer som kan oppdage mål i et bilde mye raskere enn et menneske.

Oppdagelsen av dronene, og dermed trusselen, er fortsatt den største utfordringen ifølge Hans Kariis.

Å skjule og beskytte avdelinger er betydelig vanskeligere nå enn på 70- og 80-tallet.

Neste steg er å teste ulike typer beskyttelse – dels i form av digitale modeller av slagmarken, men også gjennom forsøk i virkeligheten.

Les artikkelen i sin helhet på lenken nedenfor.