Sverige velger å slutte seg til et program der de to første fregattene allerede er levert til den franske og hellenske marinen. NDS besøkte Naval Groups verft i Lorient (vest i Frankrike), og snakket med Jean-Marie Dorbon, FDI-programdirektør i Naval Group, som beskriver dette som den viktigste enkeltfordelen for Sverige.

– Fordelen med å slutte seg til et eksisterende program er at man arver en risikofri løsning. Vi har nå levert de to første fregattene til to forskjellige mariner, den franske og den hellenske. Som sjefen for den franske marinestaben sa, gjenstår det fortsatt noe finjustering, men arbeidet med denne finjusteringen ble utført av tidligere kunder. Sverige vil dra direkte nytte av serieeffektene, sier Dorbon.

Han beskriver videre hvordan verftet i Lorient er engasjert i en kontinuerlig industriell prosess der produksjonstakten kan justeres i henhold til ordresituasjonen.

Svenske systemer innenfor designrammeverket

På spørsmål om integrasjonen av svenske systemer som RBS15, Torpedo 47, Saab-sensorer og Bofors-kanoner, fastslår Dorbon at FDI (Frégate de Défense et d'Intervention) fra starten av ble designet med plass til å legge til sensorer, våpen og andre systemer. Han bemerker at den franske marinen nå ønsker å legge til ytterligere missilutskytere på fartøyet Amiral Ronarc'h.

– Vi har en felles FDI-kjerne bygget rundt to hovedsystemer, primært luftforsvarssystemet og sensorene for anti-ubåtkrigføring, sier Dorbon.

Interoperabilitet med Visby-klasse korvetter

Dorbon fastslår at samarbeidet med Saab er en del av arbeidet for å sikre at besetninger som er vant til andre plattformer vil kunne betjene fartøyene. Han bemerker at Sverige har vedtatt NATO-standarder for taktiske datalenker, noe som letter interoperabiliteten med Visby-klasse korvettene som Sverige allerede opererer.

– De tekniske standardene sikrer at fartøyene vil fungere sammen. Samarbeidet med Saab sikrer at personellet vil kunne betjene dem, sier Dorbon.

Voksende ordrebok, men minimum fire fartøyer for Sverige

Frankrike bestilte sin femte FDI i mars 2026 og Hellas sin fjerde i november 2025. Dorbon hevder at den svenske bestillingen ikke er i konflikt med andre kunder, men snarere stabiliserer produksjonstakten.

– Uten den svenske bestillingen ville verftet bygge én fregatt per år. Med den svenske bestillingen bygger verftet to fregatter per år. Det er ikke noe problem, sier Dorbon.

På spørsmål om den svenske bestillingen er begrenset til fire fartøyer, eller om det finnes opsjoner for ytterligere enheter, gir Dorbon et svar som åpner døren for en utvidet bestilling.

– I dag er det fire, men selvfølgelig er vi i stand til å møte kundens behov, sier Dorbon.

Oppskalering krever nye partnere, og spørsmålet om Danmark

På spørsmål om en potensiell dansk bestilling er Dorbon tydelig på at utvidet produksjon utover dagens tempo krever at ytterligere industrielle partnere tas inn. Han påpeker at blokker til de hellenske og franske fregattene allerede produseres i Hellas, og at industrikapasiteten kan utvides ved å la partnere produsere komponenter på andre steder, med endelig montering i Lorient.

– Hvis du spør om jeg kan levere tre fregatter i 2027, er svaret nei. Hvis du spør om vi kan begynne å øke produksjonen fra 2030, er svaret ja, men vi vil måtte legge til partnere, sier Dorbon.

På et oppfølgingsspørsmål om han sikter til å begynne produksjon eller å levere i 2030, er svaret utvetydig.

– Levere. Levere i 2030, sier Dorbon.

Han beskriver hvordan Naval Group bygger skroget og den integrerte overbygningen separat, noe som åpner muligheten for en geografisk arbeidsdeling i produksjonen.

– I dag produserer vi begge deler i Lorient. I morgen kan vi tenke oss å produsere én del et annet sted og gjennomføre den endelige integrasjonen her. Det er også en måte å akselerere på, sier Dorbon.