– Vi har sett en svært stor russisk risikotaking der innsatsene har blitt ytterligere økt i løpet av året. Russland har ikke oppnådd noen av sine strategiske mål med krigen, men ingenting tyder på at den russiske statsledelsen har gitt opp sine langsiktige ambisjoner. Det finnes vanskelige, men reelle risikoer for ytterligere eskalering, sier Lena Hallin, sjef for den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten, Must, i en uttalelse på Försvarsmaktens hjemmeside.
I samme artikkel angir Försvarsmakten at det militære angrepet mot Ukraina har blitt møtt av en sterk og felles handling på det politiske, økonomiske og militære området fra vestlige land, inkludert Sverige. Utholdenheten i støtten og enigheten i vest vil fortsatt være helt avgjørende for hvilken utgang krigen vil få.
Som en følge av den russiske angrepskrigen fattet Sverige i mai 2022, samtidig som Finland, beslutning om å søke medlemskap i NATO. Musts vurdering er at Sverige er tryggere etter at NATO-søknaden ble levert inn.
– Sverige fikk i forbindelse med NATO-søknaden bilaterale sikkerhetsforsikringer fra flere NATO-land, og vurderingen er at Russland fortsatt ønsker å unngå en eskalering som kunne føre til en væpnet konflikt med NATO, men samtidig skaper den russiske ledelsens høye risikotaking en usikkerhet, fortsetter Lena Hallin.
I løpet av året har også etterretningstrusselen mot Sverige økt, ikke minst etter Sveriges beslutning om å søke medlemskap i NATO. Lena Hallin understreker at det ikke bare er Russland, men også blant annet Kina som driver sikkerhetstruende virksomhet mot Sverige.
– Begge land har evne til å utføre komplekse operasjoner i forsøk på å påvirke svenske politiske og økonomiske beslutninger. Opinionsdannelse og beslutningsprosesser i Sverige – kjernen i vårt demokrati – følges nøye. Bevisstheten om denne trusselen må øke.
Fremmede makter søker bredt etter sårbarheter i vårt åpne og digitaliserte samfunn. Ingen forskjell gjøres mellom sivilt og militært, eller mellom privat og offentlig. Muligheter for å utnytte hull i vår organisasjon, lovgivning og samarbeid undersøkes kontinuerlig. Ulike typer innhentings- eller påvirkningsoperasjoner mot Sverige kan utnyttes på alle konfliktnivåer. De pågår her og nå og krysser mange ganger våre myndighetsgrenser og myndighetsmandater, noe som utfordrer Sveriges evne til mottiltak og beslutningstaking.
– Siden truslene rettes mot alle deler av samfunnet, er det avgjørende at Sverige møter dem med en samlet nasjonal tilnærming både innen statsforvaltning, det private næringslivet og samfunnet for øvrig. Våkenheten, sikkerhetsarbeidet og robustheten i vårt samfunn må styrkes, sier Lena Hallin.
Parallelt med et høyt operativt trykk på etterretnings- og sikkerhetstjenesten i løpet av 2022 har Must fortsatt å utvikle seg. Samarbeidet har blitt styrket med Säkerhetspolisen og FRA – i etterretnings- og sikkerhetssamfunnets indre kjerne – samt med en rekke myndigheter innen totalforsvaret og internasjonale partnere. Dette er nødvendig for å møte det alvorlige og komplekse trusselbildet. Av særlig betydning er også de skritt Must tar for å med hjelp av digitalisering og AI kunne styrke fremtidige kapasiteter i stor bredde.
Lena Hallin konstaterer at Must har hatt et arbeidsintensivt år med en høy etterspørsel fra både regjeringen og øverbefälhavaren.
– Jeg er stolt over det engasjerte og kompetente personalet på Must, som i løpet av året har gjort viktige og omfattende innsats for et tryggere Sverige i en mer usikker og farlig omverden.