Tid er avgjørende.
For noen er tiden så kritisk at forholdene er vanskelige å relatere til for oss her i det frie, ennå ikke krigsrammede vest. For noen uker siden hadde vi nok en ukrainsk høynivådelegasjon på besøk til Sverige og FMV (Försvarets materielverk, den svenske forsvarsmaterielladministrasjonen). Møtene kretset rundt mulighetene for å levere materiell til Ukraina, gjennomføre felles anskaffelser og fortsette støtten i etableringen av den ukrainske anskaffelsesmyndigheten Defence Procurement Agency (DPA). Alt innenfor rammen av samarbeidsavtalen FMV inngikk med Ukraina under NATOs toppmøte i Vilnius sommeren 2023.
Da en av industrirepresentantene som deltok på et av møtene begynte å snakke om leveranser av materiell i 2027-2028, reagerte en av Ukrainas delegater raskt og repliserte:
"Leveranser i 2027 er for sent. Jeg trenger materiellet nå. Jeg vet ikke engang om landet mitt eksisterer om tre år."
Hans ord har etset seg fast hos meg. Et alvorlig, kanskje drastisk, men samtidig fullt kontrollert og sant utsagn. Selv om jeg lenge har talt for hvor viktig tid er i den nye konteksten for materiellforsyningen, ble dette et konkret og svært talende eksempel på at tidsfaktoren er helt avgjørende.
Den strategiske konteksten for militær materiellforsyning er nemlig helt ny. Omverdensbildet er alarmerende. Alle piler peker i feil retning.
Med en rasende krig i vårt nærområde, eskalerende konflikter i Midtøsten som risikerer å splitte fokuset vårt i vest, og en internasjonalt sett vaklende politisk støtte til Ukraina, må vi innse at vi ikke kan gjøre som vi har gjort tidligere.
Vi trenger å levere mer og raskere. For å unngå krig må vi forberede oss på krig.
Etter mange år med beskjedne økonomiske bevilgninger tilfører nå riksdag og regjering midler i et slikt omfang at kurven for anskaffelsesbevilgningen snart kan sammenlignes med eksponentiell vekst. Endelig, sier jeg og mine kolleger.
Vår utfordring er nå å håndtere økte økonomiske bevilgninger, en rask teknologisk utvikling, Sveriges inntreden i NATO, støtten til Ukraina, de svenske styrkenes vekst samt forsyningssikkerheten og tilgjengeligheten til det materiellet som leveres.
I alt dette må vi hele tiden sette den operative effekten i fokus. Vi må alltid tenke på soldaten og sjømannen, som fortjener det beste materiellet vi sammen kan frembringe for å kunne overleve og vinne på morgendagens stridsfelt.
Hittil har FMV klart å møte de nye forutsetningene og kravene. De to siste årene, 2022 og 2023, har vi lagt bestillinger på til sammen nærmere 90 milliarder svenske kroner til industrien. I 2023 hadde vi en nettovekst på over 300 medarbeidere. Det går bra for FMV. Vi løser oppdraget!
Imidlertid er inngåtte bestillinger én ting, men materiellet må også produseres og leveres. Forsvarsindustrien i vest skalerer opp sin produksjon, men det er ikke nok. Sammenlignet med Russland, som har lagt om hele sin økonomi og produksjon til krigsforhold, risikerer vår fredstids, men likevel opptrappede produksjon å blekne.
Samtidig som nasjonene står i kø for å anskaffe forsvarmateriell, nøler industrien i vest. Risikoen ved å trappe opp "for mye" er å stå igjen med kostbare anlegg som ikke gir tilstrekkelig avkastning etter at krigen er over og en ny fred inntrer, med et plausibelt vestlig uinteresse for forsvarmateriell.
Her må alle våge å ta risiko. Riksdag og regjering kan bidra med langsiktige planleggingsforutsetninger som gir fleksibilitet, anskaffelsesmyndighetene må være fremoverlente og legge bestillinger, og industrien må våge å investere. I enkelte tilfeller må til og med statlige investeringer vurderes. Forsvarsindustriens produksjonskapasitet er for øyeblikket så vital at alle tilgjengelige metoder må tas i betraktning.
En absolutt grunnforutsetning for å lykkes med materiellforsyningen er imidlertid et endret tankesett. Alle i materiellforsyningsprosessen må innse at vi befinner oss i en ny situasjon som stiller helt andre krav.
Ledetider må kortes ned. Initiativ må tillates og oppmuntres. Arenaer for dialog mellom sivile og militære parter må skapes, slik at de som leder den teknologiske utviklingen bidrar til å løse forsvarsmaterielle utfordringer. Internasjonale samarbeid der interoperabilitet og utskiftbarhet etterstrebes, skal styrkes slik at vår felles operative effekt øker. Nasjonale særkrav til materiellet må fjernes eller kraftig begrenses.