Da Russland invaderte Ukraina, raste hverdagen for millioner av mennesker. For Kateryna Serdiuk betydde det slutten på et sivilt liv i Kyiv, og begynnelsen på et arbeid som i dag hjelper tusenvis av feltsykepleiere med å holde ut midt i krigen. 

Før 24. februar 2022 levde Kateryna Serdiuk et vanlig liv i Kyiv. Sammen med en kollega arbeidet hun innen eventindustrien i Ukrainas hovedstad, der de arrangerte arrangementer og konferanser for store selskaper og deres ansatte. Gjennom arbeidet fikk duoen verdifull kunnskap, dels i hvordan man skaper god stemning på arbeidsplasser, men også innsikter i proaktivt arbeid rundt psykiske utfordringer og utbrenthet hos personalet. Spørsmål som ble tilbakevendende under covidårene. 

– Sånn i ettertid høres det nesten latterlig ut når man snakker om hvilke problemer vi hadde da, sammenlignet med nå, sier Kateryna Serdiuk, grunnlegger av Repower. 

Med den storskala invasjonen endret tilværelsen seg drastisk. Kateryna, i likhet med tusenvis av andre, vendte seg til humanitært arbeid og hjalp til med alt fra evakueringer av mennesker til leveranser av mat og forsyninger. Der kunne hun også dra nytte av sine kontakter fra arbeidslivet. 

Men når dager ble til uker, og uker til måneder, merket Kateryna et skifte. Høsten kom til Ukraina og innsikten om at krigen kunne bli langvarig begynte sakte men sikkert å få feste. 

– Man så at folk var utmattet og ble nesten resistente mot kommunikasjon. Vi trodde at krigen skulle være over på noen uker. Det var helt sprøtt å tro noe annet. Så naive var vi. 

Høsten gikk over i vinter og kulden bet seg fast. I forbindelse med det begynte Kateryna og hennes kolleger å tenke over hvilke tiltak de kunne gjennomføre for å hjelpe frivillige ved fronten. Et måltid eller en stund borte fra kampene kunne gjøre stor forskjell. 

I takt med at Kateryna organiserte sitt frivillige arbeid mer og mer, vokste også tanken på å skalere opp innsatsene. De innså at de hadde ressurser til overs for ytterligere et initiativ. 

– Okei, hvem flere kan vi hjelpe? Kanskje feltlegene? De redder liv, og hvis vi kan hjelpe dem med deres mentale helse kan de redde enda flere liv fremover. Så vi samlet til slutt sammen omkring 100 personer, det inkluderte militærleger og sykepleiere, psykologer, frivillige som arbeider ved frontlinjen samt ansatte innen Ukrainske jernbaner som arbeider i harde miljøer og støtter evakueringer, forteller Kateryna. 

Gruppen hadde fra før kontakter i Sverige, deriblant Sebastian Lindström, som de hadde samarbeidet med i tidligere veldedighetsprosjekter i Ukraina. Å reise utenlands, eller hele veien til Norden, var ikke noe som hadde vært planlagt, men snarere et resultat av tilfeldigheter og kontaktnett. Den første reisens destinasjon ble Sverige, og atten reiser senere er gruppen tilbake enda en gang. 

– Med fasit i hånd virker det som at det var en god beslutning å reise hit, sier Kateryna Serdiuk. 

Mellom 2022-2026 har organisasjonen hjulpet over 1500 leger og feltsykepleiere med å håndtere stress, psykisk uhelse og PTSD. Muligheten til å forlate fronten, bytte miljø og til og med bytte land kan være uvurderlig for den som ellers lever i konstant og direkte livsfare. Utover Sverige har de også fått mulighet til å reise til Danmark og Spania. 

Hver reise varer i to uker. Med reisedager fratrukket innebærer det omkring ti dager på hver destinasjon. Programmet består av både utdanning og aktiviteter. Mental trening, pusteøvelser og samtaler med psykologer er eksempler på det førstnevnte, mens aktiviteter kan være alt fra museumsbesøk til klatring, sjakk eller gokart. 

– Det er obligatorisk for våre deltakere å lære seg stresshåndtering og andre verktøy, siden håpet er at de skal kunne anvende kunnskapen tilbake på fronten. Samtidig har vi svært varierte aktiviteter slik at noe skal passe for alle. Noen søker adrenalin, andre vil kanskje male. Vi prøver å finne en balanse som gir stimulans og kan motvirke utmattelse eller vekke følelser som har blitt numne. Når man tjenestegjør lever man ofte i sin egen boble, og det kan være vanskelig å komme seg ut av den. 

Kateryna fremhever viktigheten av å skape rutiner rundt mentale øvelser, men også utfordringene med å få lukkede personer til å åpne seg. Den sovjetiske arven lever videre i Ukraina på flere måter, ikke minst i synet på psykisk uhelse. 

– Det finnes et stigma rundt mental helse i Ukraina. Under sovjettiden ble det sett på som en straff å få behandling for sin psykiske helse eller uhelse. En viktig del av vårt arbeid er derfor å lære deltakerne å først være åpne for behandling, og i forlengelsen å ta vare på seg selv. 

Repower er en ikke-vinstdrivende organisasjon og er dermed avhengig av støtte og donasjoner fra eksterne aktører. I dag har de etablerte samarbeid med flere svenske selskaper og organisasjoner, samt støtte fra Myndigheten for civilt försvar. 

Hvis du får henvende deg til svenske og nordiske aktører, hvordan vil dere nå ut til disse?

– Jeg hører ofte at Ukraina ikke bare forsvarer vårt eget land, men også Europa. Det er varmer å høre. Samtidig føles det som at ansvaret i praksis i stor grad faller på oss, og at vi trenger hjelp. Hvis vi lykkes med å styrke den mentale helsen og motstandskraften hos sykepleiere og leger kan vi redde flere mennesker ved frontlinjen. Det er egentlig så enkelt. Hvis selskaper, partnere eller lokalsamfunn i Sverige vil investere i mental helse for sykepleiere, som i praksis er samfunnets sammenbindende lim, da innebærer det at Ukraina kan holde ut lenger og vinne denne krigen, sier Kateryna Serdiuk.