Sikkerhetssituasjonen i Europa har endret seg dramatisk siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina, noe som tvinger forsvarsmaktene i vest til å tilpasse seg og søke nye løsninger på de militære behovene. Dette har åpnet døren for et bredere samarbeid mellom sivile og militære aktører, hvor også mindre selskaper spiller en stadig større rolle. Hvordan takter teknologiutvikling, politiske initiativer og nye forretningsmodeller med forvaltningsprosesser for å styrke Sveriges forsvarsevne?
Økt samarbeid når teknologi vandrer grenseløst
En av de viktigste trendene innen forsvarsinnovasjon er samarbeidet mellom sivile selskaper og forsvarsbedrifter. Sverige har tradisjonelt sett en sterk innovasjonskultur, hvor sivile teknologier har blitt utviklet raskt og nå kan tilpasses for militære formål. Dette har blitt spesielt viktig i og med den akselererende teknologiutviklingen, hvor fremvoksende produktifisering innen for eksempel AI, kvanteteknologi og droneteknologi har militært potensial. Å raskt omdanne sivil teknologi til forsvarsnytte, spesielt i en tid når kravene til forsvarsevne stadig endres, er en sentral utfordring.
Regjeringens strategiske satsinger, slik som innovasjonsprogrammet for sivil-militære synergier, er utformet for å styrke dette samarbeidet. Gjennom dette programmet gis muligheter for nyetablerte og mindre selskaper til å delta i utviklingen av tekniske løsninger for forsvar, noe som på sikt styrker både forsvarsevnen og styrker økosystemets konkurransekraft.
Startups på fremmarsj i forsvarssektoren
En annen viktig trend er den økende tilstedeværelsen av nystartede selskaper på forsvarsmarkedet. Tradisjonelt har etablerte selskaper dominert markedet, men i løpet av de siste årene har flere nyetablerte tatt plass. Omsetningen på forsvarsmarkedet i Sverige økte med hele 24 % i løpet av 2023, og dette har tiltrukket entreprenører som ønsker å bidra med innovative løsninger.
Disse startups har ofte sitt utspring i den sivile sektoren, hvor de har utviklet teknologier som senere kan tilpasses for militære formål, som for eksempel VR/AR og romteknologi. En vanlig utfordring for disse selskapene er imidlertid de lange prosessene innen forsvarsanskaffelser, som ofte hindrer rask introduksjon av nye løsninger, samt vanskeligheten med å nå frem og komme i dialog om de militære problemene.
Utfordringer for nye aktører
Å etablere seg på forsvarsmarkedet er ikke uten vanskeligheter. Mange nyetablerte og underleverandører sliter med å navigere i regelverkene. For å møte behovene for å øke kunnskapen om nasjonal og internasjonal lovgivning kreves utdanning og kunnskapsdeling, ettersom anvendelsen er vanskelig å vurdere og ofte lander i gråsoner.
En annen utfordring er koblingen mellom sivile og militære behov. Mange startups bygger på teknologi som opprinnelig er utviklet for sivile markeder og må tilpasses for militært bruk. Dette kan skape både muligheter og hindringer, ettersom teknologiens militære bruk kan kreve omfattende modifikasjoner ut fra produktenes ytelse, krav til sikkerhet og pålitelighet.
Innovasjonskulturens betydning
Vi trenger en forskyvning mot en mer innovasjonsdrevet forsvarsfamilie. Dette innebærer ikke bare tekniske fremskritt, men også en kulturendring innen forsvarsorganisasjoner for innovasjon handler mye om hvordan vi løser ting samt hvilke relasjoner (og forretningsmodeller) vi benytter. Historisk har forsvarssektoren vært relativt konservativ når det gjelder å innføre ny teknologi, ofte på grunn av sikkerhetskrav og behovet for pålitelighet, men vi må bli raskere på tilpasning, der innovasjon og fleksibilitet må gå hånd i hånd. Sverige kan lære mye av hvordan land som Ukraina møter nye trusler, ikke minst når det kommer til læring og samarbeid.
Internasjonale samarbeid styrker svensk innovasjon
For å styrke Sveriges forsvarsevne er internasjonale samarbeid avgjørende. Ved å delta i initiativer som NATOs DIANA (Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic) og EUs ulike forsvarsprogrammer kan selskaper få tilgang til ny kunnskap, nye markeder og nye samarbeidspartnere. Disse samarbeidene skaper også muligheter for Sverige til å dele sine erfaringer og lærdommer, samtidig som de tar del i ny teknologi fra andre land. Dog har Sverige ikke lykkes når det gjelder å samle myndigheter og selskaper for å proaktivt arbeide i disse prosessene, noe som også gjenspeiles i fraværet av mindre selskaper som leder de åpne "SMF-utlysningene".
Forsvarsmarkedet er inne i en ekspansiv fase, hvor nye aktører og teknologier bidrar til å omforme fremtidens forsvar. Det er viktig fordi det handler om å forsyne våre soldater, sjømenn og piloter med det beste utstyret for å forsvare vår livsstil. Ved å bygge bro mellom sivile og militære siloer, gjøre det enkelt for nye aktører, fremme forutsetningene for mindre selskaper, skapes forutsetninger for en mer innovasjonsdrevet marked. Sveriges konkurransekraft og sikkerhet står på spill, og de selskapene som lykkes med å navigere dette markedet kan bli nøkkelspillere i fremtidens forsvar.