Fra plan til evne: Micael Bydén om å være klar for det uventede

Digital motstandskraft har blitt en sak for ledelsesrommet, viser Knowits nye trendrapport. Men steget fra strategi til faktisk evne er fortsatt langt. Nordic Defence Sector har snakket med Micael Bydén, tidligere øverstkommanderende og i dag rådgiver for Knowits ledelse, om hva som kreves for at en organisasjon skal klare en reell krise, og hvorfor Sverige må bygge egen rådighet.

Knowits trendrapport, en undersøkelse gjennomført av Verian, tegner bildet av et Sverige som har våknet. I offentlig sektor oppgir 92 prosent at digital motstandskraft er høyt prioritert i ledelsen, i privat sektor 53 prosent. Nesten alle ser spørsmålet som strategisk. Samtidig føler bare 57 prosent i offentlig sektor og 45 prosent i privat sektor seg ganske eller svært sikre på sin evne til å håndtere en større digital krise.

Det er dette gapet, mellom bevissthet og trygghet, som Micael Bydén fester seg ved.

- Mange organisasjoner har strategier og retningslinjer på plass, men føler seg likevel usikre på hvordan de faktisk ville handle når en større forstyrrelse inntreffer, konstaterer Knowit i sin trendrapport. Rapporten definerer digital motstandskraft som evnen til å forebygge, oppdage og fortsette å levere kritiske tjenester til tross for digitale forstyrrelser, og å raskt gjenopprette seg etterpå.

At det offentlige vurderer seg selv høyere, overrasker ikke Bydén. Sektoren har blitt jaget i disse spørsmålene, mener han, og peker på vekkerklokker som Transportstyrelsen-hendelsen (den svenske transportmyndighetens datasikkerhetsskandale), der det ble åpenbart at man ikke hadde kontroll på sin informasjon.

Øv, øv, øv

Spørsmålet Bydén vender tilbake til er hvordan planer og presentasjoner blir til evne. Svaret, sier han, kommer fra verdenen han selv kommer fra.

- Vi er verdensmestere i å øve, sier Micael Bydén. Det handler om å prøve, å sette seg selv i situasjoner der man er under påvirkning, og så ser man hvilke systemer man har og tester dem.

Der ser han også en av rapportens tydeligste mangler. Bare 49 prosent i offentlig sektor og 28 prosent i privat sektor arbeider løpende og strukturert med opplæring og øvelser knyttet til digitale hendelser. Øvingsvirksomhet, sier han, er nok et av svarene på hvordan man tar steget videre.

Ansvaret for at det skjer, havner hos ledelsen. Bydén beskriver en kjede fra regjeringen ned gjennom etatene, med eksperter ytterst som sitter i logger og brannmurer, men til syvende og sist faller det tilbake på ledelsen.

- Det er som en havariutredning, sier han. Det finnes sikkerhetsnett langs veien, og det finnes hull i nettene. Noen ganger ligger hullene på linje, og da kan det smette gjennom på flere steder. Det gjelder å ha et så finmasket nett som mulig, med kompetanse på ulike nivåer.

Å være ekspert på hvert system som leder er umulig, og det er heller ikke poenget.

- Man må ha en egen sykdomsinnsikt, ikke lukke øynene for problembildet, men innse at det finnes mangler i egen organisasjon, sier Bydén. Se problemene som verktøyet og muligheten til å bli bedre.

"Politikken har gjort sitt"

Bydén er nøye med å flytte ansvaret fra dokument til handling. Når han er ute og snakker, sier han nå rett ut at styringen er på plass.

- Jeg synes politikken har gjort sitt. Det trengs ingen flere styringer, sier han og viser til totalforsvarsproposisjonen fra 2024 (den svenske regjeringens melding om totalforsvaret). Om alle forholder seg til den, har vi en fantastisk mulighet.

Problemet er at for mange venter og gjemmer seg bak ressursmangel eller regelverk. Hans oppfordring er kort.

- Gå hjem og gjør jobben. Så lenge vi ikke bryter lov og forskrift, har vi hygienefaktoren på plass. Alt derover, arbeidsmåter og prosesser utviklet for en annen tid, er det vi skal utfordre akkurat nå for å få fart.

Han etterlyser også at de gode eksemplene løftes frem, en anskaffelse som tok måneder i stedet for år, en avtale som gjør at en etat kan gå fremover, slik at andre kan ta etter.

Rådighet i eget land

Rapporten viser at leverandøravhengigheter bekymrer. I privat sektor svarer 34 prosent "vet ikke" på spørsmålet om hvor robuste deres egne leverandører er. Bydén utvider spørsmålet til nasjonalt nivå. Han snakker om de få store skyleverandørene, som finnes i et stort land i vest, og om behovet for å kunne stå på egne ben når det gjelder det som er samfunnskritisk.

- Vi skal ikke være uavhengige, avhengigheter vil finnes og alt trenger ikke være svensk, sier han. Men å redusere avhengigheten og skape en rådighet vi selv eier i landet, det tror jeg er ekstremt viktig.

Han henter kraft fra historien. I etterkrigstiden bygde Sverige ikke bare et folkhem, men en forsvarsindustribase langt utover hva et land av vår størrelse egentlig kunne ha, mot et tydelig målbilde.

- Det finnes ikke et land i vestverdenen med ti millioner innbyggere som har så fantastiske forutsetninger som oss til å skape disse uavhengighetene, sier Bydén. Men det vil kreve tøffe politiske beslutninger, og det vil koste mye penger.

Alt skal vi ikke gjøre selv. Enkelte komplekse våpensystemer finnes innenfor Nato (North Atlantic Treaty Organization), og Sverige trenger ikke utvikle dem på egen hånd. Men samfunnskritiske funksjoner som kommunikasjon og helsevesen får rett og slett ikke slutte å fungere. Konsekvensen om valgene ikke tas, er for Bydén det ytterste.

- Risikoen er at det tar for lang tid, at vi får det verre, at flere mennesker i verste fall dør fordi vi ikke rakk det, sier han. Man må begynne i det verste scenarioet, i krigen, og så gå tilbake og sørge for at man har alt på plass.

Tilbake til samarbeidet

Her kommer også næringslivets og konsulentenes rolle inn, og dermed selskaper som Knowit. Bydéns råd til dem som vil bidra, er konkret.

- La de fine PowerPoint-bildene bli hjemme, sier han. Oppsøk deres motparter i det offentlige og si: dette kan vi, vi er klare til å løse deres problem. Gjør det med innstillingen om at vi skal gjøre landet bedre, ikke bare selge noe.

Det han ønsker å se, er en tilbakevending til det nære samarbeidet mellom akademia, offentlig sektor og næringsliv. Og han minner om at teknologien bare er halve bildet: kompetanse og kultur veier, som rapporten peker på, like tungt som systemene.

Intervjuet med Micael Bydén er sponset av Knowit. Vil du lese selskapets trendrapport i sin helhet, kan du gjøre det her.