Nordic Defence Sector har snakket med Artem i Sverige, hvor han deltar i Hug for Heroes, et toukers program drevet av Help Ukraine Gothenburg (Gøteborg, Vest-Sverige) som støtter sårede ukrainske veteraner i deres rehabilitering og tilbakevending til arbeidslivet.

Før Russlands fullskala invasjon jobbet Artem som leder. Han forsøkte å melde seg frivillig til hæren i februar 2022, men ble avvist; altfor mange forsøkte allerede å verve seg. Han ble mobilisert i september samme år og tilbrakte om lag en måned som infanterist før avdelingen hans mottok sin første rekognoseringsdrone, en Mavic 3 finansiert gjennom folkefinansiering av en medsoldats mor. Det var likevel et problem: ingen i avdelingen kunne fly den. Artem, som hadde en venn som filmet bryllup med en lignende drone, meldte seg frivillig. I løpet av en uke med opplæring fløy han rekognoseringsoppdrag, og innen et år ledet han en dedikert FPV-angrepstropp han selv hadde vært med på å trene opp fra bunnen av.

Nesten et år etter at han kom tilbake fra FPV-skolen, eksploderte en artillerigranat ved siden av Artem mens han gjorde klar en drone. Dronen detonerte samtidig, og han mistet høyre arm og høyre ben. Han pådro seg også skader på øynene, venstre hånd og stemmen. To måneder inn i rehabiliteringen fikk han tilbud om jobb som analytiker for en ukrainsk stiftelse.

Hvordan endret krigen seg etter at FPV-droner ble utbredt? Og hva er en av de viktigste endringene du har sett i det siste?

"Da FPV-æraen begynte, ble det mye vanskeligere for infanteriet å bevege seg til og fra frontlinjen," sier han. I 2022, forklarer han, kunne russiske stridsvogner nærme seg ukrainske stillinger på under en kilometers avstand. Da FPV-dronene ble utbredt, krympet denne avstanden til 10-15 kilometer, og i 2024-25 hadde stridsvogner så godt som forsvunnet som offensivt våpen. "En drone til 400-500 dollar ødela en stridsvogn til 10-15 millioner dollar," sier han. "Russiske stormgrupper gikk fra to eller tre stridsvogner til to eller tre infanterister i stedet."

Hva er en vanlig misforståelse om å jobbe med og mot droner som din egen operative erfaring forteller deg er feil? Hva betyr det for arbeidet ditt nå?

"Produsenter lager noe, tester det på sin egen bane, og det viser gode resultater," sier han. "Men når det når fronten og møter elektronisk krigføring, annet terreng, vær det ikke ble bygget for, så fungerer det rett og slett ikke." Soldater mister tid de rett og slett ikke har, sier han: de kan ikke stoppe en stridsvogn fordi utstyret ikke passer til øyeblikket. "Den misforståelsen koster liv."

Artem samler nå tilbakemeldinger fra avdelinger om hvilke systemer som fungerer og hvor, og videreformidler dette til produsenter og til stiftelsen, som kan kjøpe inn og utplassere utstyr i løpet av dager, i motsetning til de månedene statlig anskaffelse tar. Enhver løsning, sier han, har omtrent tre til fire måneder før Russland finner et mottiltak.

I Sverige har de to ukene vært dels hvile, dels gjenforening. Artem beskriver programmet som en mulighet til å komme seg, møte andre veteraner fra hele Ukraina og bli kjent med Sverige og svensk kultur, samtidig som arrangørene også har satt gruppen i kontakt med svenske selskaper og organisasjoner. Én ting overrasket ham: "Det viser seg at det er mange mennesker i Sverige med amputerte lemmer som fortsetter med livene sine," sier han, "og som gjennom sin egen erfaring viser at livet går videre, selv om man har mistet en lem".

Nordiske og baltiske land prioriterer i økende grad beredskap når det gjelder bruk av og forsvar mot droner. Har du noen råd når det gjelder å trene operatører og implementere dronedoktrine?

Han deler tilnærmingen i to. Infanteri, sier han, krever motiverte folk som er villige til å akseptere reell risiko, noe som er vanskelig å trene for. Droneoperatører, derimot, er en helt annen sak: "Noen som spiller PlayStation eller Xbox er allerede omtrent 90 prosent av veien til å være klar," sier han, og peker på motorikken dataspill allerede bygger opp.

Han peker på hvordan en sportsbasert tilnærming allerede er implementert i Ukraina. "Du trenger ikke trene på en drone ved å bruke den på slagmarken," sier han, "du kan trene for det som en sport, og disse ferdighetene blir overførbare om eller når behovet oppstår". Han forteller om hvordan FPV-racingkonkurranser nå foregår parallelt med selve krigen, der både soldater og sivile konkurrerer på racerbaner når det er tid til overs. Dette er råd han sier har kommet fra direkte møter med den nordiske forsvarsindustrien og fagfolk han har møtt under programmet.

Han tror den samme tilnærmingen ville fungert godt i Norden. "Gjennom sport ville folk finne det mer interessant å begynne å fly FPV-droner," sier han, "og hvis krigen noen gang kommer, vil disse idrettsutøverne allerede være ganske dyktige piloter."

I hvilken grad er det mulig for et land å psykologisk forberede befolkningen sin på krig?

"Du kan ikke forberede deg på det før det skjer," sier han. "Du kan motivere deg selv, gjøre deg klar slik du vil, men når det faktisk kommer, må folk bare samle seg og gå." Noen vil bli og kjempe, sier han, andre vil få panikk og flykte, slik det skjedde i Ukraina.

Han peker på Saudi-Arabia, hvor trent personell og avanserte luftvernsystemer likevel slapp gjennom et stort Shahed-angrep under den pågående konflikten i Midtøsten. Ifølge Artem skyldes dette at systemene var blitt trent opp i klasserom, ikke brukt operativt. "Det handler mindre om beredskap og mer om instinkt," tilføyde han, og understreket viktigheten av praktisk trening i felt for at personellet skal være bedre rustet når krigen rammer.

Hva mener du mangler i måten Europa dekker denne krigen på?

"Mediene her mangler et direkte perspektiv," sier han, og argumenterer for at det å vise folk hva Shahed-droner og missiler faktisk gjør, fremfor å lese om det, er det som endrer holdninger og politikk. Han viser til Ukrainas byggeforskrifter, som nå krever tilfluktsrom under nye høyhus, som et eksempel på et konkret tiltak som følger av å ta trusselen på alvor.

Han ser også en rolle for mindre, direkte handling fra utlandet. Han peker på ukrainske studenter ved Lviv Polytechnic, som arrangerte innsamlinger seg imellom som ble kanalisert inn i Shahed-interceptor-droner. Artem uttrykker støtte til enhver nordisk studentgruppe som er villig til å organisere lignende initiativer.

Hug for Heroes bygger allerede en del av den broen fra den andre siden, ved å bringe veteraner som Artem til Sverige og koble dem sammen med svenske selskaper og organisasjoner. Artem ønsker å gå lenger. Kom til Ukraina, sier han, så skal han vise alt: dronene, fronten, hvordan krigen faktisk ser ut på nært hold, slik at det kan tas med tilbake og vises ærlig til folk i resten av Europa.

Help Ukraine Gothenburg kan nås på hug.ngo eller contact@hug.ngo.