Forsvarsminister Pål Jonson beskrev den sikkerhetspolitiske situasjonen i sin tale den 9. januar.
– Med en storkrig i Europa og den europeiske sikkerhetsordningen alvorlig skadeskutt befinner vi oss i en av de mest usikre og farligste tidene siden slutten av andre verdenskrig. Russlands handlinger har resultert i en fundamentalt forverret sikkerhetssituasjon i vårt nærområde. Slik er det her og nå, med risiko for eskalering og uforutsette hendelser, og slik vil det være i lang tid fremover.
Han fremhevet tre historiske oppgaver for Sveriges sikkerhets- og forsvarspolitikk fremover:
- Fortsatt og økt støtte til Ukraina, som omfatter blant annet en militær støttpakke, utdanningsstøtte til ukrainske soldater og støtte i materiellanskaffelse. - Den største omleggingen av Sveriges sikkerhets- og forsvarspolitikk i moderne tid ved å integrere Sverige i NATO. - Den største opprustningen av totalforsvaret siden 1950-tallet.
Fordypede internasjonale samarbeid
Forsvarsministeren presenterte nyheten om at Sverige har innledet forhandlinger med USA om en avtale som skal muliggjøre raskere og mer effektiv amerikansk støtte i tilfelle krise og krig. Han sa også at det under det svenske EU-formannskapet 2023 er gode muligheter for et fordypet samarbeid mellom EU og NATO.Utover EU-formannskapet er Sverige i år også formann i det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco. Når alle nordiske land blir medlemmer i NATO gir det nye forutsetninger for det nordiske forsvarssamarbeidet, og en ny visjon for samarbeidet utarbeides til sommeren 2023.
Totalforsvaret må styrkes
Totalforsvaret omfatter både det militære og det sivile forsvaret. Å sikre personellforsyningen er en nøkkelfaktor for hele totalforsvaret, mener regjeringen i artikkelen.– Personellforsyningen må styrkes gjennom gode ansettelsesvilkår, flere vernepliktige og ansatte soldater. I siste instans handler det om at våre krigsavdelinger må være personellmessig og materiellmessig oppfylt, sa Pål Jonson i sin tale.
Rekordsatsing på det sivile forsvaret
Minister for sivilforsvar Carl-Oskar Bohlin snakket om hvordan det sivile forsvaret har vært forsømt i mange år og nevnte noen områder som skal styrkes fremover. Blant annet nevnte han at regjeringen øker bevilgningene til opprustningen av det sivile forsvaret med nesten 1 milliard for 2023.Han presenterte to nyheter som regjeringen fattet vedtak om på regjeringsmøtet den 12. januar:
- MSB får i oppdrag å gjennomføre de tiltakene som trengs for å forberede en aktivering av sivilplikten innen kommunal redningstjeneste. - Et nytt næringslivsråd opprettes for å styrke forsyningsberedskapen. Rådet vil være et forum for informasjonsutveksling og rådgivning i spørsmål som er av felles betydning for næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner og staten om totalforsvar og kriseberedskap.
Personlig beredskap og cybersikkerhet
Carl-Oskar Bohlin talte også om det personlige ansvaret, om den personlige beredskapen som en solidaritetshandling med sitt land.– Å gjøre sin plikt i det små er også å hjelpe til i det store når situasjonen blir alvorlig, sa han.
Han uttrykte at regjeringen vil skape forutsetninger for utdanning og øvelse og tydeligere roller for de mer enn 350.000 svensker som er engasjert i landets frivillige forsvarsorganisasjoner.
Et prioritert område for totalforsvaret er også cybersikkerheten. Carl-Oskar Bohlin sa at arbeidet med det nasjonale cybersikkerhetssenteret må intensiveres, og det skal gjøres en gjennomgang av senteret i løpet av våren.
Håp om fremtiden
Forsvarsminister Pål Jonson avsluttet sin tale med et håpefullt budskap.– Det gjøres nå, i bred politisk enighet, historiske satsinger på totalforsvaret. Vi er på vei inn i NATO og NATO blir sterkere. Ukraina med støtte fra vest står opp mot det autoritære Russland, og samholdet innen EU og NATO er sterkere enn noensinne. Det finnes grunn til håp selv i disse mørke og farlige tider.