Mikael Grev er grunnlegger og administrerende direktør i forsvarsselskapet Avioniq AB, og har en mangeårig bakgrunn som kampflyger. I en årskronikk i FSN Perspektiv beskriver han utfordringene med å drive et SMB (lite og mellomstort foretak) i forsvarssektoren, og hvordan kunstig intelligens (KI) blir et løfteredskap i det svenske Luftforsvaret.

Med hjertet i halsen gav man seg inn i 2023. I forsvarsindustrien er en forverret sikkerhetssituasjon i verden bra for forretningene. Men det burde ikke være slik. Dersom sikkerhetspolitikken tar tilstrekkelig høyde for opp- og nedganger i risikonivå, som likevel skjer raskere enn et land rekker å ruste opp og ned, ville de nødtiltakene vi nå må iverksette kunne vært unngått.

Man kan bare håpe at situasjonen vi nå har havnet i, den verste siden like før verdenskrigene, kan forbli en stadig påminnelse om at håp ikke er en strategi, og at nye sorte svaner alltid vil bli oppdaget.

Året har vært svært vellykket for Avioniq. Bestillingen fra FMV (Försvarets materielverk, den svenske forsvarsmaterielletaten) om å kunne benytte våre modellerings- og simuleringsverktøy for missiler og fly (AqLab og AqModel) i all statlig virksomhet under det svenske Forsvarsdepartementet, er et eksempel på at man som liten aktør kan utrette store ting. Dette gjelder særlig i grenseland mellom høyteknologi og forsvar, der fokus og spisskompetanse, snarere enn prosesser og antall ansatte, er nøkkelen til innovative produkter. De svenske Forsvarsstyrkene (Försvarsmakten) har her, gjennom FMV, vist lederskap og våget å satse på en liten innovatør innen et svensk kjerneområde: modellering og simulering. Vi har riktignok blitt evaluert i snart fire år, men det er noe man forventer når man anskaffer byggesteinene til fremtidens innovasjoner.

Modellering og simulering kan på avstand oppfattes som kjedelig og teoretisk, men sannheten er at det i dag er et absolutt krav for innovasjon innen de fleste deler av forsvarsteknologi, særlig innen kampfly. KI løftes ofte frem som den store innovasjonsdriveren de nærmeste årene, kanskje tiårene, men KI trenger data å trene på, store mengder data. Denne dataen kan ikke samles inn fra faktiske flygninger, de er altfor få og spredte, men må skapes gjennom massive simuleringer og deretter verifiseres med flygninger. Våre modelleringsverktøy er tusenvis av ganger raskere og betydelig mer moderne enn eksisterende produkter, noe som kan oversettes til raskere utviklingstakt.

At de svenske Forsvarsstyrkene nå har tilgang til den aller nyeste teknologien innen modellering og simulering, gjør at de ligger i forkant. Men denne fordelen kan bare gi effekt dersom den utnyttes til å skape innovative produkter bygget på blant annet KI. Det blir utfordringen for oss frem mot 2024: å få beslutningstakere i både Forsvarsstyrkene og forsvarsindustrien til å forstå potensialet i denne typen produkter, hvilken effekt de kan gi, og til ikke bare å bestille litt mer av det man allerede har.

2023 innebar mange reiser, særlig innen Europa. Jeg vet ikke om risikoviljen er større utenfor Sverige, eller om det skyldes at vi nettopp er et lite svensk selskap i Sverige, med alt det innebærer, men i utlandet skjer ting raskere. I England har man for eksempel opprettet et RCO (Rapid Capability Office), hvis oppgave er å hente inn interessant teknologi fra selskaper og måle det potensielle militære verdien av disse. Vi gikk fra første møte til installasjon og demonstrasjon for generalsnivå på drøyt et halvår, inkludert spesialutvikling. De svenske Forsvarsstyrkene bør vurdere et lignende opplegg. Det er imidlertid viktig at det faktisk fører til bestillinger dersom prøvene faller godt ut, innen måneder, ikke år. Man konkurrerer alltid med en stor del av industrien som er svært fornøyd med at man bare bestiller mer av det som allerede er utviklet, nettopp fordi det allerede er utviklet.

Til tross for at sikkerhetspolitikken gjennom 2023 konstant har vært på vei nedover, og Sverige ligger etter i opprustningen på grunn av en start fra svært lave nivåer, og til tross for at viljen hos hver saksbehandler vi møter er stor, sitter vi fast i en budsjett- og bestillingsprosess som gjør at alt tar uendelig lang tid. For store selskaper med lange salgssykluser og store bestillinger over flere år er dette mindre problematisk, om enn suboptimalt for innovasjon. For mindre selskaper er tid en ressurs som ofte ikke finnes. Her håper vi at 2024 blir året da prosessen forkortes, og at man går bort fra prosesser som i større grad handler om å snu på hver krone tre ganger og vente på konsensus, enn å skape effekt her og nå. Jeg elsker ordet "Agér!", og det bør også gjelde i disse prosessene.

For øvrig har jeg personlig mislyktes med en av mine oppgaver som far i 2023. Jeg har ikke lyktes med å få datteren min, 13 år, til å varme opp til tanken om å bli kampflyger, verdens beste yrke. Hun vet ingenting om lønnen eller om flertallet er jenter eller gutter, så det er ikke der problemet ligger. Det ser rett og slett ut til at hun ikke er interessert. Ennå. Faktum er at guttene i klassen hennes virker mer interesserte. Vel, familiens motto er å ikke gi opp, så i 2024 vil jeg fortsette å beskrive hva en kampflyger gjør, noe som burde føre til en søknad etter hvert. Tips til overtalelsespunkter mottas med entusiasme.

Mikael Grev, administrerende direktør i Avioniq AB og tidligere kampflyger