Et nytt forskningssamarbeid mellom Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) og Rättsmedicinalverket (RMV) undersøker sårkanaler fra dødelig skytevåpenvold. Målet er å forbedre rettsmedisinske metoder og bidra til dimensjoneringen av helsetjenesten ved krigssituasjoner.

– For FOI sin del er vi veldig interessert i å forstå våpenvirkning og hvilken skade prosjektiler gir på mennesker. Det gir mulighet til å evaluere vår egen ammunisjon, men også en motstanders ammunisjon, sier David Andersson, forsker ved FOIs avdeling Våpen, beskyttelse og sikkerhet, i en pressemelding fra FOI.

Studien har tatt utgangspunkt i dokumentasjon av dødelig skytevåpenvold i Stockholmsregionen (Sverige) mellom 2021 og 2024. Forskerne har analysert 20 sårkanaler fra to forskjellige typer ammunisjon: 9x19 mm og 7,62x39 mm. Dokumentasjonen inkluderer røntgenbilder, obduksjonsprotokoller, bilder og åstedsundersøkelser, der all persondata har blitt anonymisert.

– Det er de absolutt vanligste man ser. 9 millimeter er en pistolammunisjon. Den andre typen ammunisjon er geværammunisjon, samme som brukes ved jakt eller i militære sammenhenger, for eksempel automatkarabinen Kalasjnikov AK-47. Det er en vanlig russisk ammunisjon som det er viktig å ha kunnskap om, sier David Andersson.

Forskerne har også laget 3D-bilder av sårkanalene for å kvantitativt sammenligne skadene. Målet har vært å se om forskjellige skuddskader kan knyttes til spesifikke våpentyper.

– Ved å sammenligne hvordan skadene ser ut hos de avdøde ofrene ønsker vi å se om man ut fra skadens egenskaper kan trekke konklusjoner om hvorvidt det er pistol eller gevær som har blitt brukt, sier Lydia Kahn, rettsmedisiner ved RMV og forsker ved Karolinska institutet.

Resultatene viser ennå ingen statistisk signifikante forskjeller mellom skadene fra forskjellige ammunisjonstyper, men forskerne planlegger å utvide studien med flere observasjoner.

– Dette er en pilotstudie med få observasjoner, og vi ser tegn på at det ville være mulig å vise forskjeller med flere observasjoner. Vi mener å se forskjeller rent klinisk. Spørsmålet er hvordan vi best kan lage modeller som kan påvise det vi ser med øyet, sier Lydia Kahn.

Samarbeidet mellom FOI og RMV beskrives som uvanlig.

– Å arbeide sammen på et slikt datasett med felles problemstillinger vil jeg si er unikt også internasjonalt, sier David Andersson.