FOI og Nato publiserer analyser om russisk krigføring

To nye rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og NATO Defense College analyserer hvordan krigen i Ukraina har endret russisk militærstrategi. Det "transparente slagfeltet" har tvunget frem en tilbakegang til utmattelseskrigføring og debatt om hvordan ny teknologi skal bryte dødpunktet.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og NATO Defense College (NDC) har publisert hver sin rapport om utviklingen av russisk militær tenkning. Begge publikasjonene identifiserer det "transparente slagfeltet" som den enkelt viktigste drivkraften for endring. Kombinasjonen av droner og rombaserte sensorer har gjort det umulig å skjule troppekonsentrasjoner, noe som ifølge NDCs rapport har eliminert overraskelsesmomentet.

Ifølge Oscar Jonsson, forfatter av NDC-rapporten, har Russland blitt tvunget til å forlate sin førkrigsstrategi om "aktivt forsvar" til fordel for utmattelse og stillingskrig. Rapporten beskriver hvordan russiske strateger nå ser "skjoldet" som sterkere enn "sverdet", da defensive posisjoner favoriseres av den transparensen som sensorer medfører.

FFIs rapport bekrefter dette bildet og beskriver en "posisjonell dødpunkt" der bakkestyrkene ikke har kunnet gjennomføre manøverkrigføring. Innen den russiske hæren pågår det ifølge rapporten en debatt mellom tradisjonalister som vil beholde fokus på masse og ildkraft, og de som foreslår en omstrukturering mot mindre og lettere enheter.

Begge rapportene konstaterer at Russlands mål er å gjenopprette forutsetningene for manøverkrigføring gjennom teknologisk utvikling. FFI bemerker at dette blant annet har gitt seg uttrykk i dannelsen av en ny forsvarsgren for ubemannede systemer.

NDC-rapporten beskriver hvordan Russland forsøker å kopiere Ukrainas nettverkscentrerte krigføring. Ved å koble sammen konvensjonelle våpen med raskere ledelsessystemer og AI mener rapporten at Russland streber etter å kunne bekjempe mål i dybden.

Til tross for at krigen i Ukraina domineres av bakkekamper, fremhever FFI at den russiske marinen holder fast ved ambisjonen om å være en stormakt til sjøs. Rapporten peker på at marinen ser seg som et instrument for global tilstedeværelse og ikke-nukleær avskrekking, blant annet gjennom skip utstyrt med langtrekkende kryssermissiler.

Kjernevåpen utgjør fortsatt ryggraden i russisk sikkerhetspolitikk. FFI rapporterer om en pågående diskusjon i Russland om hvordan man skal gjenopprette "frykten" for kjernevåpen i vest, da russisk retorikk under krigen ikke fullt ut har hindret vestlig støtte til Ukraina.

Konklusjonen fra NDC er at NATO i fremtiden vil møte et russisk militær som er vant til å operere i et miljø mettet av droner og sensorer. FFI beskriver den pågående krigen som en "overgangskrig" som har avdekket strukturelle svakheter, men samtidig tvunget frem tilpasning og intellektuell revurdering innen den russiske forsvarsmakten.