Finske Forsvarsstyrkenes forskningsinstitutt (Finnish Defence Forces Research Agency, FDRA) har publisert en ny studie om hvordan landets operasjonsmiljø kan utvikle seg frem til 2040. Studien identifiserer fem overordnede drivkrefter som vurderes å få størst betydning for Finlands forsvar og sikkerhet i løpet av de kommende 15 årene.
Ifølge en pressemelding fra FDRA bygger studien Finnish Future Operational Environment 2040 på tidligere strategiske fremtidsanalyser samt internasjonale studier av fremtidige operasjonsmiljøer. Formålet er å beskrive de særlige forutsetningene for Finlands operasjonsmiljø i 2040 og analysere hvordan disse påvirker landets forsvar.
I studien identifiseres fem sentrale drivere for endring: stormaktskonkurranse, trusler fra det umiddelbare sikkerhetsmiljøet, allianser og partnerskap, krigsføringens endrede karakter samt det finske samfunnet og totalforsvaret. Studien slår fast at Russland også fremover utgjør en permanent militær trussel mot Finland, samtidig som NATOs utvikling, Europas sikkerhetsarkitektur og Arktis' økte betydning påvirker det fremtidige operasjonsmiljøet.
Rapporten peker også på at ny teknologi, herunder kunstig intelligens, kvanteteknologi, autonome systemer og rombaserte kapasiteter, kan endre fremtidens krigsføring. Samtidig fremheves det at kjernevåpen, klimaendringer, forsyningssikkerhet og samfunnets motstandskraft vil fortsette å ha stor betydning for Finlands forsvar.
Studien beskriver to overordnede utviklingsveier: et langvarig ustabilt sikkerhetsmiljø uten åpen krig og et scenario der en krig i Nord-Europa direkte påvirker Finland. Uavhengig av utvikling vurderes usikkerhet, samtidige forstyrrelser og behovet for et samfunnsomfattende forsvar å prege operasjonsmiljøet frem til 2040. Samtidig slås det fast at Finland bør unngå kortsiktige og reaktive tiltak samt et forsvarssystem som stadig befinner seg på høyeste beredskap. Som NATO-medlem har Finland ifølge studien bedre muligheter enn tidligere til å påvirke sin egen sikkerhetsmessige utvikling.