”Alle skal med” og ”Sammen” kan høres ut som ekko fra en svunnen tid, men er fortsatt svært relevante uttrykk. La oss skape en ny samfunnskontrakt basert på disse ordene.
Næringslivets rolle i totalforsvaret er enorm, og deres bidrag er ikke bare en forutsetning for samfunnets funksjon i krise og krig – det er en garanti for Sveriges trygghet og stabilitet. Det handler om at virksomheter gir motstandskraft, ved å holde samfunnet i gang og opprettholde en hverdag. Men denne rollen medfører også at næringslivet i dag er et mål for våre motstandere, som er både kapable og risikovillige.
Her og rundt om i hele Europa forekommer kartlegging, spionasje, sabotasje og trusler mot bedrifter som på en eller annen måte er en del av vår felles støtte til Ukraina. I en eskalert konflikt vil svenske bedrifter, som produsenter av varer og tjenester eller som opprettholdere og forvaltere av kritiske kapasiteter i vårt samfunn, være et mål for aggresjon, antagelig lenge før en uniformert myndighet er det. Behovet for å tilpasse seg til nåværende og fremtidige forhold er like stort som ved tidligere store samfunnsendringer som industrialiseringen eller digitaliseringen.
Vi trenger et totalforsvar som speiler samfunnet i dag
Totalforsvaret må speile dagens globale og sammenkoblede virkelighet, der næringslivet er en inkludert nøkkelspiller. Ved å kombinere private og offentlige ressurser kan vi skape et totalforsvar som er både moderne og effektivt. Det er også avgjørende å forstå næringslivets vilkår for deltakelse. Bedrifter er ikke samfunnsinstitusjoner; deres primære oppdrag er å skape verdi for kunder og eiere. En planlegging som ikke tar hensyn til dette risikerer å bli ineffektiv.
I dagens foranderlige verden har begrepet totalforsvar fått ny aktualitet, også hos allmennheten. Sveriges NATO-medlemskap og økt geopolitisk uro har rettet søkelyset mot behovet for beredskap og motstandskraft. Men til tross for det gjentagende fokuset på totalforsvaret, mangler det ofte en dypere diskusjon om næringslivets avgjørende rolle i helheten.
Hver enkelt bedrift forventes ikke bare å opprettholde produksjon og tjenesteleveranse under forstyrrede forhold, men også bidra til samfunnets motstandskraft ved å tilby alternative løsninger ved behov. Man snakker ofte OM næringslivet og sier hele tiden at vi er en helt avgjørende aktør. Men hvor ofte snakker man MED oss?
Det er også avgjørende å forstå næringslivets vilkår for deltakelse. Bedrifter er ikke samfunnsinstitusjoner; deres primære oppdrag er å skape verdi for kunder og eiere. En planlegging som ikke tar hensyn til dette risikerer å bli ineffektiv.
Kunnskapen om det sivile forsvaret må spres - nå
Dessverre viser igjen undersøkelser, for eksempel vår Totalforsvarsrapport, at kunnskapen om disse forventningene ofte er mangelfull blant bedrifter. Mange vet ikke hvilken rolle de forventes å spille eller hvordan de påvirkes av en krisesituasjon. Samtidig mangler det tydelige retningslinjer fra beslutningstakere for hvordan næringslivet kan bidra. Mange bedrifter, for eksempel produksjonsindustri og forsvarsindustri, mangler ennå en sektorsansvarlig myndighet og er ekskludert fra nåværende planlegging. Denne manglende samordningen truer vår militære utholdenhet og svekker hele totalforsvaret. Vi håper i 2025 på rask endring som resultat av pågående utredninger.
Under den kalde krigen ble Sveriges totalforsvar bygget på tre ting; ideen om nøytralitet, illusjonen om folkerettslig beskyttelse og planleggingen for langvarig isolasjon. Store lagre av forsyninger og en velkoordinert planlegging mellom staten og industrien lå til grunn for beredskapen. I dag ser virkeligheten annerledes ut. Globaliseringen har ført med seg lange og komplekse forsyningskjeder, noe som gjør det vanskeligere å planlegge for forstyrrelser.
For å bli en effektiv del av totalforsvaret bør bedrifter arbeide systematisk med å beskytte sine eiendeler, ha et aktivt sikkerhetsarbeid og gjøre sin beredskapslekse. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedtrinn:
Hver bedrift bør innledningsvis kartlegge sine beskyttelsesverdier og gjøre en risikovurdering, videre utrede sin forventede rolle ved en krise eller i en situasjon med økt beredskap. Dette handler ikke bare om å forstå hva staten forventer, men også å analysere hvordan den egen virksomheten kan påvirkes av en større samfunnsforstyrrelse. For eksempel: Hvor avhengig er bedriften av eksterne leverandører? Hvilke ressurser kan mobiliseres raskt ved behov?
Videre trenger en bedrift å inventere sine ressurser og identifisere risikoer og sårbarheter i den egen virksomheten og i forsyningskjedene. Ut fra dette kan man formulere mål og ambisjoner for sin kontinuitetsplanlegging. Det handler om å lage planer som sikrer at virksomheten kan fortsette selv ved forstyrrelser, angrep og samfunnsendringer.
Til slutt; en plan er bare så god som dens gjennomføring. Derfor er det viktig å teste og validere sikkerhets- og kontinuitetsplaner gjennom øvelse og simulering. Øvelser bør speile de unike forutsetningene og utfordringene som den enkelte bedriften står overfor.
Hva vil vi se mer av i 2025?
Staten må bli tydeligere med hvilke krav og forventninger som stilles til bedrifter, mens næringslivet må være mer proaktivt i å identifisere og kommunisere sine behov og kapasiteter. Altså trengs en dialog direkte med bedrifter, ikke med en diffus masse som kalles ”næringslivet”, ikke med sveipende diskusjoner om forsyning utover force majeure, men om konkrete avtaler. Vi trenger å gjennomføre stresstester av forretningsscenarier der offentlige beslutningstakere og bedriftsledere fra næringslivet møtes og tester tenkelige scenarier, sekundert av jurister og ekspertise innen forretningsjuss, avtalerett, forvaltningsjuss, immaterialrett med mer og med arbeidstakerrepresentanter på plass for å identifisere og finne veier fremover gjennom de friksjonene som oppstår. Utfallet er avtaler som er tilpasset et moderne totalforsvar.
Vi trenger også å våge å utøve lederskap. Når beslutninger skal tas under press og med mangelfull informasjon blir det enklere om alle involverte kjenner hverandre og har et felles bilde av situasjonen. Denne tilliten kan bygges gjennom gjentagende dialog, samøvelser og et delt ansvar for beredskap.
Næringslivets rolle i totalforsvaret er en garanti for Sveriges trygghet og stabilitet. Det er på tide å gi denne rollen den plassen og respekten den fortjener, gjennom avtaler, samtaler, inkludering og øvelse ut fra hver parts vilkår og forutsetninger.
”Alle skal med” og ”Sammen” kan høres ut som ekko fra en svunnen tid, men er fortsatt svært relevante uttrykk, la oss skape en ny samfunnskontrakt basert på disse ordene.
Det har skjedd og skjer mye det siste året, det har blitt gjort mange gode ting. Vi er stolte, men ikke fornøyde.
Olle Ytterberg, senior rådgiver totalforsvar, Combitech.