Selskapene og forsvarssektoren står overfor en langsiktig, strukturell og sterk trend. De vokser raskere og mer pålitelig enn markedet som helhet. Forsvarsbudsjetter planlegges over sykluser på mer enn ti år, noe som gir forutsigbarhet i veksten. I tillegg gir selskapene og sektoren en risikospredning for en aksjeinvestor, dessuten innenfor samme aktivaklasse; aksjer. Dette er uvanlig og verdifullt for aksjeinvestorer. Disse perspektivene diskuteres ikke så ofte.
Kanskje fordi forsvarsindustrien tidligere har blitt klumpet sammen med kontroversielle bransjer på en, etter min mening, rent feilaktig måte, men i det siste har det skjedd mye. I løpet av 2022 og 2023 har vi vært vitne til en kraftig endring i oppfatningen av sektoren. Vestlig forsvar betraktes i økende grad som en ansvarlig investering. Europarådets president Charles Michel tar initiativ til forsvarsobligasjoner for å forbedre finansieringsforutsetningene for forsvarssektoren. EUs forsvarsministre understreker samlet viktigheten av forsvarsinvesteringer og at investorer bør slutte å velge bort sektoren med bakgrunn i at det ikke skulle være bærekraftig og ansvarlig. Nå agerer også media. Vi ser Affärsvärlden kritisere AP-fondene for at de velger bort å investere i britiske BAE Systems som eier mange av Sveriges kritisk viktige og historisk suksessrike forsvarsselskaper. Den tydelige endringen, med en mer nyansert oppfatning av forsvar, er gunstig for hele bransjen. Dette bedrer forutsetningene for forsvarsindustrien til å få tilgang til finansiering og investorer.
Hva ligger bak endringen?
Vi har en sikkerhetspolitisk trussel rett ved grensen til EU, noe man tidligere har undervurdert og ikke vært tilstrekkelig samordnet i. I tillegg en global økt geopolitisk risiko som i aller høyeste grad påvirker Europa. EUs beslutningstakere påvirkes av den allmenne opinionen som uttrykkelig forespråker investeringer for et troverdig forsvar. Nå er det også påtakelig for Europa at produksjonstakten av forsvarsmateriell ikke kan skaleres opp raskt og enkelt. EU og USA har på en imponerende fortjenstfull måte støttet Ukraina, selv om tilstedeværelsen kanskje skulle skjedd tidligere. Effekten av den omfattende støtten og vanskelighetene med å øke produksjonen er at vi ikke engang klarer å fylle hullene av de manglene støtten til Ukraina avdekker. Også amerikanske generaler går ut og varsler om at USA ikke har kapasitet til å agere i både Europa, Midtøsten og i Indo-Stillehavsregionen. Så har vi anskaffelsesformer og reguleringer som forlenger tiden mellom innsett behov og påbegynt produksjon. Det regelverket som er implementert innen EU for bærekraft har høye og viktige ambisjoner, men har også gjort at investorer er forsiktige med å investere i forsvarssektoren.
Visste du at verdens 100 største forsvarsselskaper hadde en redusert omsetning i 2022 sammenlignet med året før? (SIPRI 2023). Det er en utvetydig risikofaktor om at det tar tid å få ut forsvarsbevilgninger, starte og fullføre produksjon, og det er en generelt lav beredskap. Nå rapporterte Financial Times nylig at ordrene strømmer inn i en takt som er uovertruffen i moderne tid.
Forsvarssektorens forutsetninger fremover
Det er ikke antallet geopolitiske hendelser og rene konflikter som driver avkastning i sektorens selskaper. Det er vekst, fortjeneste og fortjenestevekst og den utviklingen som påvirker det gjennom forsvarsbevilgninger og investeringer over tid. Sterk avkastning i sektoren er altså avhengig av at vestlige demokratier møter de store investeringsbehovene vi står overfor. At en troverdig opprustning skjer som gjør at vi kan føle oss sikre og trygge.
Min vurdering er at EU og Vesten vil gi best mulige forutsetninger for forsvarssektoren fremover, og jeg tror det vil påvirke investorer til å se mer positivt på bransjen, være komfortabel fra et bærekraftsperspektiv og øke sine investeringer i forsvarsindustrien.
Et tydeligere EU gir en tydeligere spillplan for investorer og finansierere.
Godt Nytt År!
Joakim Agerback
Porteføljeforvalter Finserve Global Security Fund I