Danmarks marine rustes for fremtidens krigføring

Når Danmarks marine skal rustes opp, endres også synet på hvordan forsvarsevne bygges og vedlikeholdes. I et intervju beskriver Claus Lundholm Andersen fra Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (DALO) hvordan programvare, fleksibilitet og et nærmere samarbeid med industrien blir avgjørende for å møte fremtidens sikkerhetsutfordringer.

Under Navy Tech & Seabed Defence 2026 samlet ledende aktører innen marinesektoren seg for diskusjoner og kunnskapsutveksling. I løpet av de kommende årene skal Danmarks marine gjennomgå en omfattende opprustning, en strategi som ble presentert av Søren Kjeldsen, sjef for den danske marinen, sammen med Claus Lundholm Andersen, ansvarlig for marineprogrammene ved Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (DALO).

Etter presentasjonen møtte Nordic Defence Sector Claus Lundholm Andersen for å få en dypere forståelse av hvordan Danmark ser på fremtidens anskaffelsesevne og hvordan landet planlegger å møte kommende behov.

Lundholm Andersen beskriver behovet for skreddersydde metoder avhengig av hva som skal anskaffes og hvordan hvert prosjekt er utformet. Fleksibilitet i beslutningsprosessen er dermed sentral, men han understreker samtidig viktigheten av nøyaktighet i prosessene, ikke minst med tanke på plattformenes kompleksitet og omfang.

– Enkelte prosjekter egner seg bedre for mer tradisjonelle metoder, mens andre krever en mer innovativ og fleksibel tilnærming, sier han og fortsetter:

– Historisk har den tradisjonelle tilnærmingen ofte innebåret en lang analysefase sammen med sluttbrukerne, etterfulgt av anskaffelse, kontraktskriving og til slutt implementering. Samtidig må vi være ærlige: for svært store og komplekse plattformer trenger vi å ta den tiden som kreves. Vi kan ikke bare skynde oss, sier Lundholm Andersen.

I dagens forsvarsmiljø utgjør programvare en stadig større del av militære systemer, noe som endrer hvordan forsvarsevner planlegges, utvikles og opprettholdes. I motsetning til tidligere, da fokuset hovedsakelig lå på maskinvare og mekanikk, er dagens forsvarsevne i stor grad definert av programvare. Dette stiller nye krav til kontinuerlige oppdateringer og et nært samarbeid med industrien for å sikre at systemene forblir relevante og effektive over tid. Ifølge Lundholm Andersen er dette både en naturlig utvikling og en tydelig utfordring for sektoren.

– Gitt utviklingen blir evnen til kontinuerlig å oppdatere programvare helt sentral.

Han trekker frem hverdagslig forbrukerteknologi som eksempel på systemer som krever løpende oppdateringer for å opprettholde høy funksjonalitet.

– Når du har en telefon, får du regelmessig oppdateringer og kan legge til nye funksjoner over tid. Det er den typen tenkning vi trenger å ta inn også i det militære området. Det er lettere sagt enn gjort. Vi har støtt på utfordringer underveis, men vi er på vei, og vi har en nær dialog med industrien om hvordan dette skal fungere i praksis. De sliter med de samme spørsmålene som vi, sier Lundholm Andersen.

Samtidig innebærer den raske teknologiske utviklingen at tidshorisontene i forsvarsanskaffelser blir stadig mer problematiske. Store militære systemer preges av lange utviklings- og leveringstider, mens teknologien, spesielt innen sensorer og programvare, utvikles i betydelig raskere takt. Dette skaper et gap mellom beslutningstidspunktet og den faktiske leveransen, med risikoen for at systemene er på vei til å bli foreldet allerede når de tas i bruk.

– Hvis vi for eksempel bestiller et nytt radarsystem i dag, oppstår spørsmålet: hvordan sikrer vi at det fortsatt er relevant og moderne når det leveres om tre til fire år, si rundt 2029? Det er en betydelig utfordring.

Deler av løsningen, ifølge Lundholm Andersen, ligger i et tettere samarbeid og en mer kontinuerlig dialog mellom industrien og forsvarssektoren som helhet.

– En del av svaret er å engasjere industrien i et mer partnerskapsbasert samarbeid, snarere enn å se forholdet som en ren transaksjon. Det er ikke hele løsningen, men det er definitivt en viktig del av den, sier Lundholm Andersen avslutningsvis.