Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus la 5. november fram et lovforslag som gir Forsvaret i oppdrag å oppdage, identifisere og spore ubemannede farkoster til sjøs og i luften. Bakgrunnen er blant annet droneobservasjonene i dansk luftrom i september 2025. Dette fremgår av lovforslag L 95 i Folketinget.
Situasjonsbildet skal deles med andre myndigheter, først og fremst politiet. Ifølge forslaget ventes det å bygges ut et omfattende, lagdelt og finmasket sensornettverk over hele landet, med blant annet aktive radarer samt optiske og akustiske sensorer. Ifølge Forsvarsministeriet viser erfaringer fra Ukraina at effektiv deteksjon krever flere typer sensorer.
Utstyret skal i første rekke plasseres på militær og offentlig grunn. Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå frivillige avtaler, kan Forsvaret pålegge private grunneiere å gi tilgang, men ikke ved boliger, barnehager, skoler, sykehus eller eldrehjem. Eiere og operatører av kritisk infrastruktur kan også pålegges å dele data fra eget deteksjonsutstyr. Forsvaret dekker kostnadene.
Den som nekter tilgang, ikke deler data eller forstyrrer eller fjerner utstyret, kan dømmes til bøter eller, ved forsett, fengsel i inntil to år. Virksomheten unntas også fra den danske frekvensloven og loven om radioutstyr, ettersom sensorene kan forstyrre annet utstyr.
Opplysninger kan også gis til utenlandske myndigheter, for eksempel i samarbeid med nabolandene eller Nato-allierte. Kostnadene skal dekkes innenfor Forsvarsministeriets eksisterende rammer. Loven foreslås å tre i kraft dagen etter kunngjøringen.