Formannen for Folketingets utenrikskomité, Michael Aastrup Jensen fra partiet Venstre, avslørte i går den 12. juni at det pågår diskusjoner i Folketinget angående gjenanskaffelse av egne ubåter, noe Breaking Defense var først til å rapportere om. Danmark avviklet hele sitt ubåtvåpen i 2004. I nabolandet Norge har den norske øverstkommanderende nylig uttrykt ønske om å utvide antallet bestilte ubåter fra fire til seks, og dette har blitt prioritert over nyanskaffelse av fregatter.

Ved et paneldiskusjon arrangert av den amerikanske tankesmien Hudson Institute deltok Aastrup Jensen sammen med lederne for utenrikskomiteene i Litauen og Estland. Panelet behandlet emner som forsvarsinvesteringer, forventninger til det kommende NATO-toppmøtet i Vilnius og støtten til Ukraina. Under sitt innlegg delte Aastrup Jensen følgende informasjon:

- Vi har på kort tid økt våre forsvarsbevilgninger fra 1,35 % til det minimumskravet som utgjør 2 % av BNP. Vi er altså helt enige om at dette utgjør et minimumsnivå. Hvis NATO skulle enes om å heve kravet til 2,5 % eller 3,0 % av BNP, har vi allerede klargjort at vi så snart som mulig vil nå opp til det nivået.

Han fortsetter:

- Vi ser hvordan Russland etablerer militærbaser i Arktis som truer Grønland; vi ser russisk kampfly over Færøyene, så vi må styrke vårt forsvar av Færøyene og Nordsjøen; og selvfølgelig ser vi også trusler mot Østersjøen. Danmark ligger veldig strategisk, russiske krigsskip må seile gjennom våre farvann hvis de kommer fra St. Petersburg eller Kaliningrad.

Dette er en oppvåkning for oss. Det burde det ikke være, men det er det.

I den påfølgende diskusjonen sier moderator "I en veldig lang periode var Bornholm en av de strategisk viktigste områdene i NATO, nå er Åland og snart også Gotland med på listen over øyer som er strategisk viktige for NATO. Hvordan endrer det forsvaret av Østersjøområdet?"

- For øyeblikket pågår forhandlinger i Folketinget. Vi vil i år nå terskelen på 2 % av BNP for forsvarsutgifter, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig for å ha en fullstendig tilfredsstillende forsvarsevne. Vi må etablere et sterkere samarbeid med våre finske, svenske og norske venner og stille spørsmålet om hvordan vi kan støtte hverandre. For eksempel har vi ikke lenger ubåter, noe som betyr at vi ikke har tilstrekkelig kapasitet innen ubåtjakt.

- Akkurat nå pågår en diskusjon om vi bør skaffe våre egne ubåter eller etablere nærmere samarbeid med land som allerede har eller planlegger å anskaffe ubåter. Vi vurderer om vi bør strebe etter et helhetlig forsvar uten å være perfekte innen hvert område, eller om vi bør strebe etter å være perfekte innen visse områder mens våre samarbeidspartnere blir perfekte innen andre områder.

Danmark er ikke det eneste skandinaviske landet som ser økt behov for undervannsevne. I forrige uke offentliggjorde det norske forsvaret øverstkommanderendes militære råd, The Military Advice of the Chief of Defence 2023, som ble bestilt av den norske regjeringen i november. Der skriver øverstkommanderende Eirik Kristoffersen at antallet ubåter i den fremtidige flåten bør økes fra fire til seks stykker, noe som vil doble den operative tilgjengeligheten. Han fortsetter med å skrive at dette tar prioritet over å anskaffe seks i stedet for fire fregatter. Det norske Ubåtvåpenet disponerer i dag over seks ubåter av Ula-klassen, som ble produsert på 80- og 90-tallet. Ifølge Janes Defence skal to av disse avvikles og de gjenværende fire skal gradvis erstattes av ThyssenKrupp Marine Systems' Type 212CD.