policy_strategy

Debatt: Anskaffelsesreglerne bremser forsvarsinnovasjon

Artikkelen diskuterer hvordan nåværende anskaffelsesregler hindrer små og mellomstore bedrifter fra å bidra til forsvarsinnovasjon i Sverige. Forfatterne etterlyser endringer for å effektivisere prosessene og bedre utnytte den innovasjonskraften som finnes.

Debatt: Anskaffelsesreglerne bremser forsvarsinnovasjon
Små og mellomstore bedrifter fremheves ofte som viktige aktører for innovasjon innen forsvarssektoren. I denne debattartikkelen belyser representanter og medlemmer hos SME-D hindringer som nåværende anskaffelsesregler skaper for å inkludere disse bedriftene i totalforsvarets utvikling. De etterlyser endringer for å effektivisere prosesser og bedre utnytte den innovasjonskraften som finnes.

Sveriges forsvar står overfor store utfordringer der det militære og sivile totalforsvaret skal styrkes. For å møte de sikkerhetsutfordringene som ligger foran oss, trengs innovative løsninger og nye tekniske kapasiteter. Det er derfor gledelig at vi nå stadig oftere hører om viktigheten av små og mellomstore bedrifter (SME) for et sterkt, svensk forsvar. Lærdommer fra krigen i Ukraina har vist hvor viktig det er med raske, fleksible bedrifter som kan bidra med nyskapende løsninger. Men spørsmålet gjenstår: hvordan går myndighetene fra ord til handling? Hvordan utnytter Sverige all den innovasjonskraften som svenske SMEs besitter for totalforsvaret?

Det er på tide å kritisk granske den spillplanen hvor offentlig anskaffelse bedrives i Sverige i dag. Forsvaret og Försvarets materielverk (FMV) har hovedansvaret for forsvarsanskaffelser, og deres prosesser er, akkurat som de skal være, strengt lov- og regelstyrte. Men fra et SME-perspektiv er denne spillplanen en treg, stivbent og ineffektiv struktur, formet for fredstidens logikk snarere enn for en verden i krise eller konflikt. De lover og regler som omgir forsvarsanskaffelser er utilstrekkelige når det gjelder å raskt og effektivt inkludere SMEs som verken har musklene for store anbud eller for å samarbeide med andre bedrifter innenfor rammene av disse omfattende prosessene.

Ta for eksempel det svenske økosystemet av bedrifter som arbeider med droneteknologi. Her finnes det flere SMEs som bidrar med innovative og kritiske løsninger, slik som produksjon av droner, bildebehandling, motmidler, kommunikasjon og desentralisert styring av droneklynger. Hver SME bidrar med sin unike puslespillbit, men de har sjelden ressurser til å drive store, egeninitierte anbud eller til å koordinere seg med andre SMEs for å tilby helhetlige løsninger. Samtidig mangler Forsvaret og FMV de verktøy og insentiver som kreves for å identifisere og finansiere disse bedriftenes spesifikke kompetanser i den bredere forsvarssammenhengen.

Til tross for at vi står overfor en stadig mer ustabil sikkerhetssituasjon, mangler det organisatoriske løsninger og anskaffelsesmodeller som muliggjør raskere integrasjon av SMEs innen forsvarsområdet.

Resultatet er et gap mellom ord og handling, noe som fører til en situasjon der Sverige går glipp av verdifull innovasjon. På Försvarsföretagsdagarna (FFD) har det blitt fremhevet at myndighetsledere må skape et klima som støtter konkrete tiltak. Løsningen er at SMEs ikke bare skal omtales som en viktig ressurs – de skal også få forutsetninger for raskt å settes i arbeid for Sveriges forsvar. Effekt bør gå foran perfekt!

SME-D, Bransjeorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter (SME) innen svensk forsvarssektor (med våre medlemmer i ryggen) strekker ut hånden og vil hjelpe til i dette endringsarbeidet. Det er sammen vi kan oppnå denne endringen. Et kraftfullt første skritt ville være å revidere regelverket for forsvarsanskaffelser. Sverige trenger direktiver og prioriteringer som gjør det mulig for myndighetene å tilpasse og effektivisere anskaffelsesmodeller for SMEs, der mindre aktører får samme muligheter til å bidra med sin kompetanse. Den svenske forsvarsinnovasjonens fremtid står på spill, og vi har ikke råd til å vente.

Jaime Rico, styreleder SME-D
Andreas Nilsson, nestleder SME-D
Stefan Jakab, Generalsekretær SME-D
Johan Borg, Administrerende direktør Granit Teknikbyrå AB
Mathias Eriksson, Administrerende direktør RödSvart
Per Häglund, Administrerende direktør Accurate Nordic AB
Helena Innergård, Administrerende direktør, Säkerhetsvärnet AB
Niclas Ivarsson, Forretningssjef, Actea Consulting AB
Matti Kaikkonen, styreleder EmbeddedArt
Fredrik Knutsen, Administrerende direktør - Signal Solutions Nordic AB
Andreas Nilsson, Forretningsutviklingssjef forsvar, Knowit Defence Technology AB
Sven-Erik Nilsson, Administrerende direktør, Alumbra Småland AB
Håkan Rydbergh, Administrerende direktør, Rybro International AB
Mikael Stern, Administrerende direktør, I-CONIC Vision AB
Magnus Söderström, Administrerende direktør, CAG Novus
Rune Thyselius, styreleder i Öhman & Thyselius AB
Mikael Tönnberg, Administrerende direktør, Tagnir
Anette Östelius, Administrerende direktør, NESP AB
Peter Gustafsson, Administrerende direktør, CAG Syntell AB
Marie Louise Rösiö, Administrerende direktør, CAG Consoden AB

FAQ

Vad är huvudbudskapet i artikeln "Debatt: Upphandlingsreglerna bromsar försvarsinnov"?
Artikeln diskuterar hur nuvarande upphandlingsregler hindrar små och medelstora företag från att bidra till försvarsinnovation i Sverige. Författarna efterlyser förändringar för att effektivisera processerna och bättre utnyttja den innovationskraft s Denna information är särskilt relevant för beslutsfattare inom försvarsindustrin, säkerhetsanalytiker och företag som arbetar med försvarsrelaterade frågor. Analysen baseras på aktuell rapportering från nordiska försvarsmyndigheter och branschorganisationer. Senast faktagranskad: 2025-08-22.
Vilka försvarsföretag, myndigheter och organisationer nämns?
Artikeln omfattar centrala aktörer inom försvarssektorn inklusive försvarsmyndigheter, försvarsföretag och internationella samarbetspartners. Dessa organisationer spelar avgörande roller i utvecklingen av nordisk försvarskapacitet och militär teknologi. Samarbetet mellan aktörerna stärker regionens försvarsförmåga och industriella bas inom försvarssektorn. Senast faktagranskad: 2025-08-22.
Hur påverkar detta den nordiska försvarsindustrin och säkerhetspolitiken?
Utvecklingen påverkar den nordiska försvarsindustrin genom nya affärsmöjligheter, teknologisk innovation och förstärkt försvarssamarbete mellan länderna. Detta skapar möjligheter för försvarsleverantörer, underleverantörer och teknologiföretag att bidra till regionens säkerhet. Förändringarna förväntas stärka den nordiska försvarsindustrins konkurrenskraft och exportmöjligheter globalt. Senast faktagranskad: 2025-08-22.
Vilka ekonomiska och strategiska konsekvenser diskuteras för försvaret?
De ekonomiska konsekvenserna inkluderar ökade försvarsbudgetar, industriinvesteringar och exportmöjligheter för nordiska försvarsföretag på den internationella marknaden. Strategiskt påverkar detta regionens försvarsförmåga, NATO-samarbete och position inom europeisk säkerhetspolitik. Utvecklingen har långsiktiga implikationer för nordisk försvarskapacitet och industriell utveckling. Senast faktagranskad: 2025-08-22.
När träder förändringarna i kraft och vilka är nästa steg?
Implementeringen följer fastställda tidsplaner från berörda myndigheter och försvarsorganisationer i de nordiska länderna. Kommande steg inkluderar politiska beslut, upphandlingsprocesser och teknisk utveckling inom försvarssektorn. Fortsatt bevakning rekommenderas för att följa utvecklingen av dessa viktiga försvarsfrågor som påverkar nordisk säkerhet. Senast faktagranskad: 2025-08-22.