DALO Industry Days 2026 åpnet denne uken på det nye MCH Messecenter i Herning (Danmark) som, med god margin, den største utgaven i arrangementets historie; mer enn 1200 selskaper og over 20 000 besøkende deltar i løpet av den to dager lange begivenheten.


Reisen til DALO Industry Days er sponset av BAE Systems Bofors

Nordic Defence Sector snakket med direktør for det danske Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (DALO), Per Pugholm Olsen, kort tid etter at han holdt åpningstalen til årets utstilling:

«Vi er nå midt i den største materiell- og industriutstillingen vi noensinne har holdt. Det viser at det finnes en kapabel industri der ute som er klar til å støtte forsvarssektoren, men det viser også at det er enorm interesse for industrien som helhet», sier Pugholm Olsen.

Hva sier denne rekordoppslutningen om veksten i Danmarks og Nordens forsvarsindustri?

«Det må sies med et noe nedslående utgangspunkt: dette gjenspeiler at sikkerhetssituasjonen i verden har forverret seg og blitt mer utfordrende, og det har skapt et akutt behov over hele Europa, inkludert Danmark, for å bygge opp militær styrke. Det har gitt oss økte budsjetter, slik det har gjort i mange andre land. Det betyr at vi anskaffer mer, og når etterspørselen stiger, følger tilbudet etter. Det vi ser i dag er et uttrykk for nettopp det: en enorm interesse fra både dansk industri og de utenlandske selskapene som er til stede her», sier Pugholm Olsen.

Danmarks forsvarsbudsjett har vokst til sitt høyeste nivå på minst tre tiår, med økninger som bringer det til 3,5 % av dansk BNP. Ifølge Pugholm Olsen fører imidlertid ikke mer penger automatisk til mer kapabilitet.

Med økte forsvarsbudsjetter, hva er for øyeblikket den største flaskehalsen for å omsette disse midlene til reelle, forbedrede kapabiliteter for de væpnede styrkene?

«Jeg tror den største flaskehalsen for oss, og jeg tror dette gjelder på tvers av landene, er at industriens tilbudsside rett og slett ikke er stor nok til å møte etterspørselen. Det betyr at prisene er noe høyere, men enda viktigere betyr det at leveringstidene er svært lange. Det er en konsekvens av mange år med lave forsvarsbudsjetter, som førte til at industrien tilpasset seg lav etterspørsel. Nå har etterspørselen plutselig eksplodert, nesten fra den ene dagen til den andre, og industrien henger fortsatt etter», forklarer han.

Likevel forblir DALO-direktøren optimistisk: «Det jeg ser her i dag er at en lang rekke selskaper vi normalt ikke ville tenke på som forsvarsselskaper, også er til stede. Jeg ser det som et tegn på at den industrielle basen vokser, og det er svært positivt», sier han.

Danmark har inngått et økende antall bilaterale avtaler med andre land, spesielt i Europa. Når Danmark inngår slike avtaler, hvilken rolle spiller DALO i å gi råd om hvilke land som bør prioriteres?

«Den overordnede prioriteringen, når vi snakker om politiske partnerskapsavtaler, er selvfølgelig noe regjeringen bestemmer på politisk nivå. Det vi bidrar med er innspill om hva alternativene faktisk er. Mange land tilbyr, eller har åpnet opp for, muligheten til å samarbeide om sammenlignbare typer materiellsystemer. Fra vår side vurderer vi hvordan det ville se ut om vi inngikk partnerskap med ett land og kjøpte et gitt system, sammenlignet med et annet. De væpnede styrkene ser deretter på om det passer operativt: står vi overfor et lignende sett med oppgaver, er vi i samme geografi, og så videre», sier Pugholm Olsen.

Han beskriver også en annen side av dagens sikkerhetsdiplomati. «Selvfølgelig er det også en politisk dimensjon. I dagens verden trenger man relasjoner ikke bare med ett land, men med mange. Hvis jeg har mange bånd ett sted, kan jeg trenge å balansere det ved å bygge flere andre steder neste gang».

Byråkrati og skjemavelde blir ofte pekt på som årsaker til at forsvarsanskaffelser bremses ned over hele Europa. Kan du gi konkrete eksempler på administrative hindringer som DALO har bidratt til å fjerne?

«Jeg vet ikke om vi kan ta æren for å ha fjernet dem», sier han smilende, «men med den politiske avtalen som ble inngått i fjor, den såkalte Accelerationsfonden (Akselerasjonsfondet), fra februar 2025, ble det gitt et klart politisk signal om at vi bør gjøre langt større bruk av unntaksreglene som finnes i anskaffelsesretten, for eksempel ved å foreta direkte tildelinger i stedet for å gå gjennom en full anbudsprosess.»

Pugholm Olsen fortsetter med å beskrive hva dette endrer: «I stedet for å bruke svært lang tid fra vi identifiserer et behov til vi signerer en kontrakt, kan vi nå skrive kontrakter svært raskt og komme rett inn i produksjonslinjen for å motta leveranser.»

Han sammenligner endringen med det å kjøpe en bil.

«Under de gamle reglene måtte man i praksis finne den økonomisk beste løsningen i hvert enkelt tilfelle. Det er som om man skulle ut og kjøpe en elbil: man måtte finne ut hvilken som ga best pris i dag. Men før man ble ferdig med analysen, dukket det opp en ny modell, så man kom aldri helt i mål», forklarer han. «Det var en historie uten ende, fordi noe alltid endret seg. Hvis man i stedet bare bestemmer seg for at 'i dag skal jeg kjøpe en elbil', finner man rett og slett en man liker og har råd til. Så i stedet for å bruke måneder eller år fra behov til beslutning, slik vi pleide, kan vi nå gjøre det nesten fra den ene dagen til den andre. Det er litt av en karikatur, men det er essensen av det», sier Pugholm Olsen.

Hvis vi ser fremover, la oss si at vi om tre år ser at forsvarssektoren har fortsatt å vise sterk vekst. Hva vil suksesskriteriene ha vært?

«Suksesskriteriet er at vi faktisk har mottatt det vi nå har inngått kontrakter om, og at vi har klart å innføre det i hele organisasjonen, i hele Forsvaret, og ta det i bruk slik at vi ikke bare sitter med noe vi har kjøpt, men en operativ kapabilitet. Materiell som betjenes av soldater som er trent og kan bruke det som en reell stridsenhet», sier han.

Per Pugholm Olsen avslutter med kanskje det klareste målet for DALO, og mer generelt for det danske forsvaret som helhet, i årene som kommer:

«Det vi har gjort så langt er den enkle delen. Det er å skrive kontrakten. Den vanskelige delen er å få levert, og å få det til å faktisk fungere.»