CAMO24 viser viktigheten av sivil-militær samordning

Oberstløytnant Andreas Nederberg er avtroppende bataljonssjef ved Forsvarsmedisinsk senter, FöMedC, og jobber nå ved Operasjonsledelsen. I september var han stedfortredende øvingsleder for CAMO24, en internasjonal sivil-militær NATO-øvelse som flere ministre besøkte og som tester pasientflyt ved masseulykker. I FSN Perspektiv deler han sine erfaringer og konklusjoner fra øvelsen.

Sivil-militært samarbeid er avgjørende for håndtering av kriser. Det skaper forutsetninger for en stat å koordinere sin evne til å effektivt møte katastrofer, støtte det sivile samfunnet, men også for å avskrekke en motstander fra å forsøke å skape sivil eller militær uro. Det fungerer også som planlegging og forberedelser i tilfelle staten havner i krig.

Konflikter medfører komplekse samfunnsmessige utfordringer, som ofte strekker seg langt utover slagmarken. Selv om det skjer i nærområdet, i naboland, vil det undergrave stabilitet, for eksempel gjennom flyktningstrømmer. Det påvirker blant annet økonomi, infrastruktur og skaper sosiale forstyrrelser. Med felles anstrengelser over flere samfunnssektorer og land er det mulig å forberede seg på disse utfordringene. Det skaper tillit og motstandskraft samt forhindrer spredning av det motsatte.

Inntreden i NATO beskrives ofte som en ”whole-of-a-society approach”, med andre ord; det er Sverige som har gått med i NATO, ikke bare Försvarsmakten. Det er spesielt relevant ved håndtering av store strømmer med allierte pasienter, fra for eksempel Finland og Baltikum, som forventes å kunne transiteres gjennom Sverige og videre vestover i Europa. Det involverer både sektoransvarlige og regionale myndigheter, men også næringslivssektorer.

Som en del av dette arbeidet har Sverige spilt en aktiv rolle i NATOs Casualty Move (CAMO) 2024, en scenariodrevet stabøvelse, som ble gjennomført ved Ledningsregementets ledelsestreningsanlegg i Enköping (Sverige) 2024-09-09—13. Selv om Försvarsmakten var vert for øvelsen, ble den planlagt og gjennomført av Multinational Medical Coordination Centre – Europe (MMCC – E). Øvelsen samlet 100 deltakere samt en øvingsledelse med ytterligere 50 personer.

Deltakere fra 16 nasjoner dannet nasjonale sivil-militære celler for å ta seg an de utfordringene som ble presentert som ”spillekort”. Løsningene lå ofte i å kartlegge hvilke prosesser og kapasiteter som var tilgjengelige, enten militært eller sivilt, eller å nærme seg naboland. Overnasjonale EU og mellomstatlige NATO fungerte over tid som bakgrunn for å skape sivil-militær interoperabilitet.

CAMO er ingen isolert hendelse, men en øvelsesserie som startet i 2020 i Tyskland. Deretter har Ungarn, Estland og Sverige vært verter, og neste år gjennomføres øvelsen igjen i Tyskland. I april 2024 signerte NATO ”Patient Flow Management Guideline” som beskriver hva man vil oppnå. Øvelsesserien har som mål å skape kunnskap, erfaring og bevissthet om hvordan man skal komme videre sammen med medlemsland, EU og andre organisasjoner.

I den svenske nasjonale cellen under CAMO24 deltok representanter fra Försvarsmakten (Generalläkaravdelningen, Operasjonsledelsen og Rikshemvärnsstaben). Dessuten sivile representanter fra Myndigheten för Samhällsskydd och Beredskap (MSB), Socialstyrelsen (SoS) og Katastrofmedisinsk senter. Her finnes erfaring med å evakuere ukrainske pasienter for behandling innen EU. Blant annet gjennom den nordiske Svalbardgruppen.

Da Sverige var vert for øvelsen CAMO24 oppstod en mulighet til å utnytte anledningen ytterligere. Under ledelse av MSB sammen med SoS og Försvarsmakten ble det planlagt en parallelløvelse på samme sted, Nasjonal Seminarøvelse (NSÖ). Øvelsen samlet 60 svenske deltakere fra sektoransvarlige myndigheter, regioner, fylkesmenn med sivilområder og militærregioner. Dette var mulig som følge av de gode kontaktene som er bygget opp mellom myndighetene samt flere individuelle initiativer.

NSÖ fungerte som støtte til den svenske cellen i CAMO24, men hadde også som oppgave å identifisere utviklingsområder for å håndtere nasjonale og internasjonale pasientflyt. Under forberedelsene mente også Frankrike at dette var en god idé og samlet på tilsvarende vis ytterligere deltakere på lenke fra Paris.

Øvelsen ga innspill om nødvendig fremtidig forsvarsplanlegging med fokus på juss og tilgang. Dessuten en kartlegging av nødvendige kapasiteter for fremtiden. Også ledelsesprinsipper, behovet for infrastrukturell redundans, beskyttelse og fortrengningseffekter ble belyst.

Ved en første evaluering av øvelsen ble det blant annet konstatert at det trengs mer og overskridende kunnskap om enkeltlands sivil-militære samarbeid og nasjonale systemer. Det gjelder også for hvordan NATO og EU fungerer i respektive organisasjon. Øvelsen ble også konstatert å fungere som et effektivt forum for nettverksbygging, læring og planlegging både innen og mellom land. Den sikrer tillit og troverdighet for fremtidige samarbeid.