Dette er en debattartikkel, og skribenten står selv for meningene som fremføres i teksten.

Entreprenøren Sebastian Merlöv har skrevet en engasjerende debattartikkel om Battle Week, lansert av den svenske Forsvarets materiellverk (FMV). Prosjektleder for Battle Week, Jonas Linde, har deretter publisert et tilsvar på Merlövs debattartikkel.

Det bør innledningsvis nevnes at det er oppfriskende og rosverdig at Linde tar debatten og bruker tid på å forklare de avveiningene som er gjort.

FMV, og øvrige forsvarsmyndigheter, har iverksatt flere ulike initiativer og tatt store steg for å fremskynde det temposskiftet innen materiellforsyningen som må finne sted. Innovasjonsutfordringen, som ble introdusert gjennom støttepakke 19, er ett slikt eksempel, og Battle Week er et annet.

Det rettslige rammeverket som myndighetene må forholde seg til, setter visse ytre grenser for hva som er tillatt. Disse ytre grensene kan av og til oppleves som snevrere enn de faktisk er, sett fra myndighetenes side.

Slik det må forstås, mener Linde at avgiften i seg selv er nødvendig for å unngå at deltakende selskaper blir diskvalifisert i en kommende anskaffelse, eller at prosessen låser seg fast i en langvarig klageprosess.

Det forekommer av og til en misforståelse om at det å samhandle i en forberedende fase av en kommende anskaffelse medfører et hinder mot å kunne delta i selve anskaffelsen. Spørsmålet har blitt prøvd ved flere anledninger av landets ulike lagmannsretter, og svaret er entydig: et slikt absolutt hinder finnes ikke rettslig sett.

Som eksempel kan nevnes at Kammarrätten i Sundsvall (Sverige) i sak nr. 2540-23 fant at et konstatert informasjonsovertak fra deltakelse i forberedelsefasen ikke i seg selv var tilstrekkelig til at tilbudet skulle diskvalifiseres. Det kreves, ifølge retten, at tilbudsgiveren har hatt en slik konkurransefordel at konkurransen vris på en måte som ikke kan avhjelpes.

Det ovenstående betyr i praksis at et informasjonsovertak i seg selv ikke trenger å spille noen rolle, så lenge anskaffelsen er utformet på en korrekt måte.

Påstanden om at avgiften skal beskytte mot en klagebehandling er dessuten et temmelig svakt argument, ettersom en klage kan fremsettes med hvilke som helst begrunnelser.

Jeg har ingen grunn til å tro annet enn at FMV faktisk er av den overbevisning som fremgår av Lindes tilsvar. På dette punktet bør FMV tenke om.

Markus Garfvé er advokat og ansvarlig partner for Fylgias virksomhetsgruppe for offentlige anskaffelser.

NDS er en plattform for kvalifiserte stemmer innen forsvarssektoren. Her gis det rom for ulike perspektiver i spørsmål som angår forsvar, sikkerhet og industri. Har du et perspektiv som bør løftes frem? Kontakt redaksjonen: news@nordicdefencesector.com.