Dagen etter at det svenske Forsvarets materielverk (FMV) signerte det de kalte et anledningskjøp, la Nordic Wing på DALO fram hva Sverige kjøper: rekognoseringsdronen Astero og angrepsdronen Raptor 2, en kombinasjon den danske produsenten sier fungerer som én sløyfe, og som selskapet nå skal støtte fra en fysisk tilstedeværelse på svensk jord.

Reisen til DALO Industry Days er sponset av BAE Systems Bofors

FMV har annonsert avtalen som et rekognoserings- og angrepskompleks, eller "recce-strike": rekognoseringsdronen Astero, som finner og følger mål og formidler det den ser i sanntid, kombinert med angrepsdronen Raptor 2, en loitering munition (et ammunisjonssystem som kan kretse over målområdet før angrep) som angriper målene dronen har funnet. De to er koblet sammen gjennom Nordic Wings programvare. I tillegg til dronene kjøper FMV operatørstasjoner, treningssimulatorer og skreddersydde verkstedcontainere for førstelinjevedlikehold i felt. Leveranser til FMV og overlevering til det svenske Forsvaret er planlagt til andre kvartal 2027.

FMV omtalte avtalen som et läglighetsköp, et anledningskjøp. På spørsmål om hva som gjorde at Sverige valgte nettopp Nordic Wing, og spesifikt Astero og Raptor 2, peker Jonas Münster, en av grunnleggerne av Nordic Wing, først på den nordiske sammenhengen.

– Det er det tette samarbeidet innen NORDEFCO (Nordisk forsvarssamarbeid) mellom landene, og broderskapet og søsterskapet mellom Danmark og Sverige, sier Münster. Og det at vi er et dansk selskap som er avhengig av europeiske produsenter for alt du ser her, legger han til, mens han nikker mot produktene i standen.

Utover dette argumenterer han for at systemene har opparbeidet seg sin plass gjennom sin merittliste og en kapasitet han mener er vanskelig å finne andre steder.

– Det finnes en million forskjellige dronesystemer der ute, men vi har en svært velprøvd, lang merittliste med nettopp Astero og Raptor i aktiv bruk, også hos andre NATO-land, fortsetter Münster. Du får egentlig ikke de samme kapasitetene i ett og samme system noe annet sted.

Én sløyfe, tre angrepsdroner

Astero og Raptor 2 er bygget for å samarbeide. Astero er en ISR-drone (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance, altså etterretning, overvåking og rekognosering) som kan oppdage et mål og koordinere et angrep mot det; Raptor 2 er en bærbar angrepsdrone, en loitering munition som ifølge Nordic Wing kan håndavfyres, holde seg i luften i opptil fire timer og bærer et stridshode med betydelig pansergjennomtrengning.

– I militære termer kalles dette en "kill chain" (drapskjede). Det høres ikke særlig hyggelig ut, innrømmer han, men det betyr bare at man har hele sløyfen samlet.

En enkelt Astero kan koordinere tre Raptor-droner, forklarer han, og dronene kommuniserer med hverandre over en kryptert radiolink, hvor de videreformidler hverandres signaler og styrker hverandre under GPS-forstyrrede forhold av den typen man har sett ved fronten i Ukraina.

– Jo flere systemer man har i luften, desto bedre blir hele kjeden, oppsummerer han.

Det mange vil kalle svermteknologi, presiserer Münster, er egentlig et mesh-nettverk.

– Sverming er bare et fancy ord for et mesh-nettverk. Dronene snakker med hverandre i et radionettverk, kraftig kryptert. Du kan se det som et edderkoppnett mellom dronene, sier Münster. Én drone snakker med de andre, og de finner alltid den beste forbindelsen hjem. De deler også sine posisjoner og trianguler seg imellom, så jo flere droner man har, desto bedre nøyaktighet.

Systemene kan også operere uavhengig av hverandre, påpeker han; de blir bare sterkere sammen.

Når det gjelder overleveringen fra ISR-dronen til angrepsdronen, beskriver Münster flere metoder: Astero kan belyse et mål, overlevere via koordinater, eller sende bilde- og posisjonsdata til en Raptor for pikselfastlåsing og terminalstyring. Gjennom hele prosessen understreker han at det alltid er et menneske i sløyfen.

– Basert på at vi er et NATO-land, er det alltid et menneske i sløyfen. Man har en overleveringsprosess hvor man bekrefter, sier han.

Raptor-dronene er også utformet for ikke å forårsake utilsiktet skade, ifølge Münster. Dersom en drone ikke kan låse seg på målet, går tom for strøm, får en kritisk feil eller mister radioforbindelsen over lengre tid, går den over til en selvdestruksjonsmekanisme og ødelegger seg selv i luften.

Tilstedeværelse i Sverige

Avtalen kommer med et fysisk fotavtrykk. Nordic Wing skal etablere service, reparasjon og vedlikehold i Sverige, inkludert verkstedcontainerne, knyttet til det svenske Forsvarets behov.

– Det betyr at vi vil ha en fysisk Nordic Wing-tilstedeværelse i Sverige, med svenske ansatte og lokal svensk arbeidskraft, sier Münster.

Selskapet samarbeider allerede med svenske leverandører om komponenter, påpeker han, og hadde gjort det også før denne ordren; Sverige har en rekke selskaper som driver med droneforskning og -utvikling som Nordic Wing i hans ord "hadde hatt et øye på" fra før. På spørsmål om avtalen fordyper disse industribåndene, overdriver han det ikke, men bagatelliserer det heller ikke.

– Det ville vært urealistisk av meg å stå her og si at det ikke fordyper samarbeidet vårt med svensk industri, erkjenner Münster. Interessen var allerede stor, men nå blir det enklere å gjøre det raskere.

Leveranser er planlagt til andre kvartal 2027, om lag ett år unna. Ifølge Münster går produksjonslinjen som den skal, og han ser ingen hindringer for å nå fristen, selv om han erkjenner at det gjenstår mye arbeid i Sverige med implementeringen.

– Det er mye arbeid foran oss, men jeg ser ingen mørke skyer i horisonten, sier han.

FMV gjennomfører kjøpet under sin bevilgning for anledningskjøp, läglighetsköp. FMV beskriver dette som raske, ikke-planlagte anskaffelser etaten kan gjøre på kort varsel, "når markedet plutselig åpner seg", begrenset til operative systemer med høy teknologisk modenhetsgrad (TRL, Technology Readiness Level), det vil si teknologi som er fullt utviklet, grundig testet og klar til bruk. Målet, sier de, er raskere overlevering og tidligere innfasing i Forsvaret.

– Med denne anskaffelsen kan det svenske Forsvaret fortsette å utvikle sin kapasitet innen loitering munitions-feltet, sier Eric Holmberg, sjef for FMVs enhet for artilleri- og bombekastersystemer, i etatens kunngjøring.

Følge tempoet

I Ukraina utvikler mottiltakene mot droner, som elektronisk krigføring og andre counter-UAS-systemer (systemer mot ubemannede luftfartøy), seg raskt. På spørsmål om plattformen har rom til å følge med i utviklingen, sier Münster at den allerede gjør det.

– Det du ser her er den fjerde generasjonen av systemet, og det kommer stadig en ny generasjon, sier han. Man oppgraderer kontinuerlig både programvare og maskinvare, så plattformen er enkel å holde i live. Vi gjør det fordi vi vet at slagmarken er i konstant endring.

Denne forventningen, legger han til, var innskrevet i samarbeidet av FMV.

– FMV har sett grundig på dette. De forutså det, og de hadde fremsynet til å si at vi vet dette kommer til å skje, og vi vil at det skal være en del av det vi gjør med dere, fortsetter han. Det vil være en kontinuerlig videreutvikling av systemene for å møte slagmarkens krav. Slik er det bare i dette spillet nå.

For et dansk selskap, reflekterer han, bærer det å selge til Sverige en spesiell tyngde.

– Som dansk selskap finnes det i grunnen fire drømmemarkeder, og det handler ikke om størrelse eller penger, kun om ære og muligheten: Danmark, Sverige, Norge og Finland, sier Münster. Sverige står oss enda nærmere, med våre brødre og søstre der. Vi gleder oss virkelig til å innfri det løftet for Forsvaret og det svenske folk. Det er en enorm ære, og en drøm som går i oppfyllelse.